Vil lage flyktninglandsby i Moria-leiren

La Moria-leiren på Lesvos bli en "flyktninglandsby", mener landskapsarkitekturstudent Runa Gjerland, i sin masteroppgave.
Foto: Adrian Lombardo
Runa Gjerland er student ved Norges miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU). Hennes masteroppgave foreslår nye og radikale løsninger på boforholdene for flyktningene i Moria på Lesvos.
218Shares

Gjerland, som er masterstudent i landskapsarkitektur, fikk tilbud om å skrive masteroppgave om flyktningleiren Moria på Lesvos, og i sammenheng med prosjektet dro hun ti dager til den greske øya i januar 2020.

– Å komme til Moria og se hvordan folk har det var en vekker for meg. Jeg visste om flyktningkrisen som oppstod i 2015, men har aldri vært noe særlig politisk av meg. Inntrykkene jeg fikk i Hellas var reelle og jeg satt med følelsen av at dette er mer enn det som står i avisene eller vises på TV, sier Gjerland til Utrop.

Gjestfriheten til flyktningene satte også sine spor.

– Her har vi folk som så å si ikke eier noen ting, som har flyktet over land og som er i en svært vanskelig situasjon. Likevel var de hyggelige og gjestfrie, og villige til å dele tid og mat med en student fra Norge.

Korttidsløsning gir prekærforhold

Gjerland mener hovedproblemet med Moria er måten leiren har blitt brukt.

– Leiren har opprinnelig vært en militærinstallasjon, med begrenset utforming. Underbemmande NGOer og lokale myndigheter håndterer det som skulle vært en langtidsløsning som en korttidsløsning, selv om den greske hæren fortsatt har administrativt ansvar i området.

Opphopning av stadig flere flyktninger øker presset, mener hun.

– Enkelte har bodd i leiren i fem år, under forhold som fører til passivitet og vantrivsel. Folk har samlet seg i løpet av årene og beboerne økt. Forholdene er nå så prekære at jeg ikke ville ansett leiren som en korttidsløsning engang.

Tilknyttet lokalt vann og strøm

Gjerland ser likevel muligheter midt i misæren som preger leiren. Hun mener Moria kan bli til mer permanente byggløsninger.

– Leiren er tilknyttet det lokale vann og strømnettet, noe som gir adgang til å kunne bygge mer permanente bygg. Leiren, selv i den tilstanden den er nå, fungerer på et “byaktig” vis.

– Hvorfor er en flyktninglandsby viktig etter din oppfatning?

– Situasjonen med flyktninger og migranter kommer ikke til å gi seg med det første. Selv om antallet er langt færre nå, er forholdene omskiftelige. Vi kan plutselig få en ny fluktstrøm til Hellas og videre i Europa. Vi trenger gode fasiliteter som kan gjenbrukes etter hvert som flyktninger kommer seg videre fra Hellas, og nye ankommer landet. Infrastrukturmessig og økonomisk er dette også noe som vil gi lokalsamfunnet på Lesvos en gevinst.

Gresk landsby

I studiet har Gjerland anbefalt at “flyktninglandsbyen” lages i tråd med lokal byggeskikk.

– Landsbyen bør bygges med lokale materialer og holde normal standard for greske bygg, så på en måte vil det kunne bli som en lokal landsby, men for flyktninger. Viktigst er det uansett at byggene holder stand og hjelper på folks verdighetsfølelse. Her trengs det en urban planlegging som skaper trivsel og bidrar til å redusere spenningene mellom flyktningene og lokalbefolkningen.

– Ser du for det at anbefalingene kan bli fulgt opp?

– Masteroppgaven skal leveres som en studentoppgave, og vil nok leses som en studentoppgave. Samtidig er dette noe som har engasjert meg utover studiene, og jeg kan se for meg at jeg vil følge opp dette arbeidet. Gjerne snakke litt med lokale myndigheter, men først og fremst håper jeg at oppgaven kan føre til en videre diskusjon om flyktningers bosituasjon.

Les reiserapporten til masteroppgaven her