Nasir er aktiv SV-politiker og samfunnsengasjert lærer ved siden av forfatterjobben. Han skrev også i en årrekke for Utrop som spaltist, og leverer i ny og ne til Utrops ytringsseksjon.
Boken kom ut i august, og handler om en jeg-person som ser tilbake på livet sitt.
– Hovedpersonen gjenopplever og forteller om den store kjærligheten fra ungdomstiden. Samtidig handler den om det indre sjelelivet, om å finne mening i livet som har vært og her og nå, sier forfatteren til Utrop.
Ifølge Assad er romanutgivelsen et forsøk på å komme seg vekk fra “innvandrerforfatter”-stempelet. For å få til Her inne hvor du og jeg finnes startet han et egenbokforlag hvor man kan kjøpe en pakke for å gi ut bok.
– Så kan man jo spørre seg om de bra nok når jeg gir ut selv, men jeg har på ulike måter vært knyttet til forlagsbransjen, og det er vanskelig å slippe gjennom. Selv mange gode bøker blir aldri noe av fordi de ikke passer inn eller man ikke tror de vil selge nok.
Stereotypisk fokus fra forlag
Egenbokforlaget fungerer på følgende vis, ifølge han:
– Jeg gir ut egne bøker, og så selger jeg tjenester til andre som vil gi ut bøker. Det er mange historier der ute som trenger å bli publisert.
– Hvorfor virker forlag kun interessert i flerkulturelle historier når forfatteren er flerkulturell?
– Jeg tror kanskje man har en forestilling om minoritetsforfatteren og hva hen skal skrive om. Det er selvfølgelig bare tull å ha slike forestillinger. Jeg vil bli sett på som kunstner først og fremst.
– Vil ikke havne i bås
– Hva er din grunn til å ikke ville skrive en stereotypisk innvandrerbok?
– Jeg skriver om det jeg har lyst til å skrive, og noen ganger handler det om flerkulturelle temaer, andre ganger om helt andre ting. Jeg vil ikke bli satt i bås. For meg handler det mest om å uttrykke meg om det jeg selv ønsker, på måter jeg selv ønsker.
Selv er Assad optimistisk på endringer i forlagsbransjen, og at bøker skrevet av innvandrerforfattere som handler om andre temaer, kan sees som “salgbart”.
– Jeg tror dette kommer med tiden. Slik som for eksempel mediene etter hvert
har blitt bittelitt flinkere. Samtidig må vi innrømme at det er en lang vei å gå, for alle, avrunder han.
