Norsk-marokkansk magiker og kunstmaler

Aimane Zamour har i trivdes i flere tiår som multikunstner.
Foto: LEART
Aimane Zamour har i over 20 år holdt på som allsidig kunstner og skriver teater med hovedfokus på magi som kunstform.
113Shares

Aimane er født i Tanger og kom til Norge som elleveåring. Faren var en av de første innvandrerne som kom til Norge på 70-tallet.

– Han flyttet midlertidig til Marokko i begynnelsen av 80-tallet, siden han var entreprenør. Noen år senere savnet han Norge og dro sammen med familien tilbake til Oslo

Aimane mener han har tatt til seg det beste av begge lands kulturer så godt det lar seg gjøre.

– Jeg har vært så heldig at jeg har fått lov til å vokse opp i to land jeg er utrolig glad i. Det har lært meg å respektere kultur, religionsfrihet og mennesker.

Utstøtt er ett av maleriene har har laget.
Foto : Privat

Gikk fra dans til magi

Livet i Norge er igjen hva du gjør det til, Norge er verden tryggeste land å bo i, mener han.

– Her har vi et system som fungerer for de som tilpasser seg det, med sosial velferd som tar imot dem som faller utenfor. Med det så sier jeg ikke at det er det beste landet for å være ambisiøs, og ha store tanker og meninger. Her må du følge et system, og akseptere at det er slik det er. Folk flest er redde for å utfordre seg selv, de blir komfortable i sine posisjoner og tør ikke ta nye utfordringer, noe som hemmer videreutvikling.

Som tenåring begynte Aimane som breakdanser og skuespiller. Han danset til han var 27, med utallige forestillinger i hele Norge. Magi ble han introdusert til som 17-18 åring.

– Jeg øvde i all hemmelighet i ti år og viste triks kun til nære venner og familie. Etter hvert tok magi-interessen over. Her fikk jeg fremdeles uttrykke meg selv, og hadde applaus som drivkraft, for jeg liker tanken på at andre menneske synes det jeg gjør er kult og spennende.

Fikk inspirasjon av Munch

Seinere i livet begynte han å lese biografier av store kunstnere.

– En dag kom jeg over Edvards Munch sin biografi, og fikk bakoversveis av livshistorien og formidlingsevnen han hadde. Kort tid etter leste jeg biografiene om Vincent van Gogh, Édouard Manet og flere. Jeg begynte å lese kunsthistorie og ble så inspirert at jeg fant ut at jeg også hadde lyst til å uttrykke meg som maler. I dag har jeg en kolleksjon av egne malerier som jeg fremdeles eksperimenterer med når jeg har tid til overs. Kolleksjonen er med meg når jeg gjør teaterforestillinger rundt omkring.

– Hvordan er det som muslim å ha dette som yrkesvalg?

– Islamsk lære sier ikke at det er haram/ulovlig å uttrykke seg gjennom kunst og magi, hvis jeg går utifra islamtolkningen fra islams opprinnelse og ikke utifra tolkninger innenfor retninger som wahhabisme og salafisme fra 1700- og 1800 tallet.

Grunnet livsvalgene har Aimane mistet noen gode venner på veien.

– Jeg møter fremdeles motgang i noen situasjoner, men i sin helhet opplever jeg bare gode tilbakemeldinger. De fleste muslimer er også vanlige mennesker som elsker kunst og underholdning, og hvor det finnes langvarige kunsttradisjoner i den muslimske verden.

Elitepreg

For ham har det ikke alltid holdt med å ha et rått talent og være hardtarbeidende med lang CV.

– Selv har jeg fått så mange nei på grunn av min bakgrunn at det ikke sårer meg lenger.

For selv om norsk-marokkaneren trives i kunsten, er dette en bransje som også har elitepreg.

– Vi har en bransje som styres av en elite, som ikke ser på oss og erkjenner oss som ekte
kunstnere. Hvorfor skal et maleri av Pablo Picasso koste en milliard kroner? Og Mohamed Hamri, en av de fremste marokkanske kunstnere, koste 50.000 når Picasso ble til Picasso etter at han så afrikansk kunst og afrikanske masker?

– Hva slags ambisjoner har du for tiden fremover?

– Jeg er en stor drømmer og en stor tenker så ambisjonene er deretter. Min største drøm er å ha en galleri-utstilling med mine idéer og fulle hus på teater hver kveld, men veien er lang og livet er langt, så jeg har god tid på meg selv om tiden går fort.