Forfatter skriver om glemte minoritetshistorier i Tyrkia

Forfatter Defne Suman gir ut ny bok om minoritetshistorier i Istanbul
Foto: Cumhuriyet Kitap
Forfatter Defne Suman skriver om sensur og sannhet, om kjærlighet og om hvordan innbyggerne i et land er med på å forme og fornekte en felles historie.
152Shares

Suman, en av Tyrkias mest populære forfattere, er aktuell med romanen Ved frokostbordet, om familiehemmeligheter og sensur i dagens Tyrkia.

I romanen blir vi kjent med en familie som får livet snudd på hodet når de forstår hvem de egentlig er, og en hundre år gammel hemmelighet avdekkes.

Familieromanen skildrer Tyrkia for hundre ar siden, studentliv i Istanbul på 1980-tallet og Tyrkia i nåtid. Øya Büyükada utenfor Istanbul er en viktig del av fortellingen med sine forlatte kirker, klostre og overgrodde hager, et symbol på fortiden.

Samtidig representerer øya den urbane tyrkiske drøm om et Tyrkia som fortsatt er kosmopolitisk og europeisk.

Familiehusets trygghet

Suman er i bestefars hus i øya, som også omtales i romanen, når Utrop intervjuer henne.

– For meg er dette et trygt sted. Her vokste jeg opp, og her fikk jeg lov å utfolde meg selv. Jeg er heldig som tilhører en generasjon tyrkiske kvinner som vokste opp i en periode hvor landets politiske klima var sentrums-venstreorientert, og ikke preget av den religiøse høyresiden, slik er nå.

Å være kvinne er blitt mer risikabelt nå i Tyrkia, mener hun.

– Jeg følte det var mer likestilt i min ungdom, og at jeg kunne gjøre ting som mange ungjenter ikke kan gjøre i dag. Ungjentene som vokser opp nå er mer utsatt for vold og overgrep fra sine kjærester og ektemann, og lever under større patriarkat, selv om det finnes mye god aktivisme som prøver å motvirke utviklingen.

Samtidig ser hun også dette som en global utfordring.

– Vi ser dette også i store deler av den vestlige verden, hvor det er tøffere enn før å være kvinne. Hvor man må legge mer bånd på seg selv, og hvor rettigheter man tok for gitt for en eller to tiår siden er under angrep.

Turen til Østen

En tur til Øst-Asia førte henne inn i forfatterskapet.

– Yoga inspirerte de mer kreative sidene av meg, og fikk meg inn i forfatterskapet.

Vanligvis reiser tyrkere til Vesten for å hente nye impulser, men Suman ville det annerledes, og hadde et kortere opphold i blant annet Singapore.

– Istanbul ligner nå mer på Singapore, eller andre storbyer i Østen, med luksushoteller og skyskrapere. Her fjerner vi historiske kvartaler til fordel for det man ser som modernitet. Som forfatter som har skrevet flere romaner som tar for seg Istanbuls historikk ser jeg dette som lite heldig. Vi fjerner vekk vår egen historie.

Historiske tabuer

Suman har en en mastergrad i sosiologi og har studert hvordan traumer skader familier over generasjoner.

Så langt har hun skrevet to fiksjonsromaner, mens Ved frokostbordet er hennes første forsøk på å ta opp historiske emner, noe som ikke er lett i et land som Tyrkia, hvor det har vært vanskelig å ta et oppgjør med urett begått mot minoritetsgrupper.

– Under ottomanerne hadde vi folkemordet på armenerne og andre kristne minoriteter under første verdenskrig. Vi har også en vanskelig historikk med den greske minoriteten, og nå nylig med den kurdiske. I Tyrkia har dette vært et historisk tabu, og nå med den religiøse dreiningen er det kanskje blitt vanskeligere å ta opp.

Som barn på Büyükada lekte hun med kristne og jødiske barn, etterkommerne av minoritetsbefolkningen. Hennes roman tar seg historien til Svartehavsgrekerne som holdt til på øya, i Istanbul og omegnen.

– Jeg husker de gamle greske konene på øya. Vi har også levninger etter hus og kirker, noe som ga mye materiale til romanen.

Forfatterens plikt

– Vil du si at du som forfatter og intellektuell har en plikt til å skrive om tabubelagte emner?

– Egentlig ikke. Forfatterens eneste plikt er å være ærlig i forhold til samfunnet man er en del av. Tabuemner kan være en del av et litterært verk, men trenger ikke å være det eneste.

Suman beskriver romanen som multidimensjonell.

– I romanen er morsfiguren sterk, samtidig som jeg lagt dette opp på en måte som kan tolkes vidt av leseren. Noen kan se boken som en kjærlighetshistorie, andre som en ren historisk roman.

Fra hjemlig til internasjonal forfatter

Sumans seneste roman er av de første som oversettes til ulike språk, herunder norsk.

– Jeg synes samarbeidet med oversetteren gikk ganske uproblematisk. Vedkommende bor i Norge og snakker flytende tyrkisk, noe som gjorde det lettere. Å oversette bøker handler ikke bare om å oversette rent teknisk, men også om å kunne videreføre bokens natur i et annet språk. Noen av bøkene jeg har skrevet har såpass lokalfokuserte at det kan være veldig vanskelig å oversette.

For henne har det ikke vært noe tungt å ta overgangen til et mer internasjonalt rettet forfatterskap.

– For meg er dette en viktig historie å fortelle, enten det er for “hjemmemarkedet”, eller utenlandske lesere som vil lære mer om den mangfoldige lokalhistorien i Istanbul.

Utfordrer narrativet

Forfatteren hevder en viktig funksjon med romanen er å kunne utfordre det gjeldende narrativet i Tyrkia om minoritetenes historie.

– Historiene som kommer frem er lite debattert i det offisielle Tyrkias ordskifte, og læres ikke i skoleverket. Jeg trodde jeg skulle få langt mer kritiske reaksjoner enn det jeg har fått så langt. For meg viser det at det tyrkiske samfunnet er mer enn moden nok til å ta opp vanskelige problemstillinger.

– Hva slags reaksjon forventer du av leserne?

– For meg er det ikke uventet om boken vil oppleves som rystende. Temaet er vanskelig og kan oppleves tungt, samtidig som det finnes plass til ømhet og kjærlighet. Først og fremst handler boken om mennesker, om oppdagelser å utfordre vedtatte sannheter.