– Vil ikke spille enda en undertrykket kvinne med hijab

PRINSIPPFAST: Skuespiller Iman Meskini har takket nei til roller som har vært bygget på fordommer. Foto: Anna A. Oftedal
Iman Meskini er bestemt på å være endringen hun ønsker å se i samfunnet.
1.5K+Shares

 I en hybelleilighet ved Storo åpner skuespiller Iman Meskini opp døren og ønsker Utrop velkommen med et vennlig smil.

Utenfor er det utsikt over hele Oslo, men inne i hybelleiligheten er det privat og koselig. Her bor hun sammen med mannen sin, Mourad.

– Vil dere ha melk i kaffen?, spør hun før hun bryter ut i latter:

– Bare glem det, Mourad har drukket opp melken. Håper det går fint med svart kaffe.

Meskini ble kjent for Norge og store deler av verden da hun spilte den selvstendige og tøffe “Sana” i suksesserien SKAM. Siden vi så henne i SKAM, har hun fullført førstegangstjenesten, en bachelor i Midtøstenstudier og en knallhard tur til Nordkapp. Hun har også jobbet som konferansier, foredragsholder og podcastvert.

Tar saken i egne hender

 Meskini sitter i sofaen og forteller om da hun og venninnen Ida Shirazi bestemte seg for å lage podcast sammen. Venninnene savnet en podcast hvor man blir kjent med ulike mennesker som praktiserer ulike religioner og tok saken i egne hender.  Resultatet ble podcasten “Har du trua?” i samarbeid med Aftenposten.

 Selv om jeg er glad i islam, er jeg også veldig nysgjerrig på andre religioner, sier Meskini smilende.

I podcasten er fokuset på hvordan ulike mennesker praktiserer sin religion og ikke bare på selve religionen. En gjest forteller om hvordan hun praktiserer samisk naturtro, og en annen gjest forteller om da hun valgte å konvertere til jødedom.

– Erfaringen lærte meg at man ikke alltid trenger at andre skal gjøre en endring for meg, jeg kan gjøre det selv.

Tidligere har Meskini vært podcastvert for podcasten Perspektiv med Flyktninghjelpen. Hun tok selv initiativ til dette, da hun var på utveksling i Jordan og ønsket å formidle historiene til de mange syriske flyktningene i landet.

Dette er ikke første gangen hun tar tak selv. Som ungdom var hun en aktiv basketballspiller. En dag hun skulle spille kamp, kom en dommer bort til henne og fortalte henne at hun egentlig ikke kunne spille kampen fordi hun bruker hijab.

I stedet for å gi seg, skrev Meskini et brev til Norges basketballforbund sammen med moren sin og treneren. Brevet var et forslag om å endre forbudet mot hijab i basketballkamper. Noen måneder senere ble lovforslaget godkjent. Forbudet mot hijab i basketballkamper ble opphevet.

– Erfaringen lærte meg at man ikke alltid trenger at andre skal gjøre en endring for meg, jeg kan gjøre det selv.

Feminist

Med denne erfaringen beviste Meskini at hijaben ikke er en hindring for henne, men heller en inspirasjon til å utvikle seg.

– Jeg vet at det er fordi jeg er muslim og bruker hijab at jeg har blitt til den sterke og prinsippfaste kvinnen jeg er i dag, sier Meskini som ofte får spørsmål om hun kan kalle seg feminist samtidig som hun bruker hijab.

– Jeg svarer ja fordi jeg er jo feminist, og jeg bruker hijab. Mange tenker på hodeplagget som et undertrykkende plagg og tenker at islam er en kvinneundertrykkende religion. Det handler om lite kunnskap og om svartmaling av en hel religion og befolkning, påpeker hun bestemt.

Skuespilleren sikter til hvordan medier ofte fokuserer på religion dersom en gjerningsmann er muslim, men ikke gjør det dersom gjerningsmannen f. eks. er kristen.

– Vi er jo ikke blinde, vi ser hvordan en sak skrives når en som tilfeldigvis har muslimsk bakgrunn gjør noe, og hvordan de skriver sakene når en hvit mann gjør noe kriminelt. Ofte har ikke islam noe med saken å gjøre i det hele tatt, men når det er en muslim som gjør det, fremmer de religionen likevel. 

Meskini mener at denne typen journalistikk skaper en irrasjonell frykt for muslimer. 

– Vi snakker om 1,8 milliarder mennesker på jorda. Så er det fire tullinger som gjør noe kriminelt. 

Ble møtt av egne fordommer 

Meskini merket selv hvordan hun har blitt påvirket av medias fremstilling av muslimske land da hun reiste til Jordan på utveksling.

– Først så jeg for meg ørkenlandskap og et underutviklet land, og tenkte at alle damene hadde lange svarte sjal.  Det var ikke det vi kom til. Da merket jeg at til og med jeg er farget av fordommer til andre deler av verden.

Meskini legger til at hun ble svært overrasket da hun kom til Jordan:

– Jeg var sånn: “WHAT?” Det var en helt annen verden. Butikkene, restaurantene og bygningene de hadde der, er i en helt annen liga enn det vi har her. 

Meskini sliter med å finne ord for begeistringen hun kjente på. Hun liker at befolkningen i Jordan er veldig mangfoldige.

– Det var like vanlig å gå med hijab som å gå uten. Folk badet og solte seg sammen både i burkini og bikini. Jeg følte at jeg kunne være meg selv uten at noen brydde seg om hva jeg gikk med, sier hun og utdyper: 

– Det var fire måneder hvor jeg aldri trengte å svare på hvorfor jeg går med hijab. Fire måneder hvor jeg bare kunne være. Det var første gang hvor jeg tenkte “Er det sånn det føles å være en del av en majoritet?”. Selv om jeg ikke er jordansk, ligner jeg på dem, og følte meg som en av de andre. 

Mangel på roller for jenter med hijab

Meskini forteller at det var litt vanskelig å komme tilbake til Norge, og den evige hijabdebatten. 

– Foreleserne mine i Jordan ble overrasket da vi fortalte at bruk av hijab var en debatt i Norge. For dem er hijab noe noen velger å gå med, mens andre ikke. Dette viser hva vi som samfunn velger å problematisere.

Hun påpeker at media ofte fremstiller kvinner med hijab som undertrykte, og at dette kan være en grunn til at mange nordmenn ser på hijab som et problem. Selv er hun bevisst på at hun ikke ønsker å bidra til disse fordommene.

– Jeg hadde ikke spilt Sana hvis hun var noe annet enn en sterk muslimsk kvinne. Vi har sett nok av undertrykte muslimske kvinner. Nå trenger vi det motsatte.

Er dette en av grunnene til at du ikke har vært mer på TV-skjermen som skuespiller?

– Ja, det er én grunn. Jeg har takket nei til et par roller pga. det. Hovedgrunnen er likevel at det er få roller som en muslimsk jente med hijab kan spille. Altså, hvor det ikke handler om at hun skal ta av seg hijaben mot slutten.

Kom helt frem til Nordkapp

STERK: Meskini kom frem til Nordkapp som nummer to, kun slått av tidligere olympisk mester i langrenn, Thomas Alsgaard. Foto: TVNorge/Matti Bernitz

Selv kjenner hun seg igjen i den sterke og prinsippfaste Sana. At Iman er sterk, fikk vi bevist da hun kom på andreplass i 71 grader nord – Norges tøffeste kjendis, kun slått av den mangeårige olympiske mesteren i langrenn, Thomas Alsgaard. Kvinnelige deltakere har kun kapret åtte av totalt 39 pallplasser siden programmet startet i 2010.

Av disse, er det kun Iman Meskini og tidligere forsvarsminister Kristin Krohn Devold  som har kommet på andreplass. Tidligere langrennsløper Marthe Kristoffersen, er den eneste kvinnen som har vunnet kjendisversjonen av 71 grader nord.

 –  Å det visste jeg ikke, utbryter Meskini og forklarer at det som holdt henne gående mot mål var at hun er en muslimsk jente som har møtt på mange fordommer. 

– Folk blir overrasket hvis jeg har vært på hyttetur og kan stå på ski og går i marka . Jeg ville bevise at “Dette klarer vi også. Dette er en del av vår kultur også”.

Meskini forteller at 71 grader nord er et av hennes favorittprogrammer fra norsk TV noensinne.

– Etter SKAM tenkte jeg at er det ett program jeg vil være med på om jeg blir spurt, så er det 71 grader nord. 

–  Når du tror du er på bånn, så er du bare halvveis

Ett år i militæret hjalp Meskini å komme helt frem til Nordkapp i 71 grader nord. 

– Militæret lærte meg at når du tror du er på bånn, så er du bare halvveis til det du egentlig klarer.  Så da jeg trodde at jeg var ferdig i 71 grader nord, så visste jeg at jeg klarte mer.

Meskini mener at militæret i stor grad har utviklet personligheten hennes, fordi det var ett år med streng disiplin. 

– I militæret blir man fortalt hva man skal gjøre hele tiden. Det var deilig, for da slipper man å ta de små valgene som man gjør hver dag. Da slipper man å velge om man skal la alarmen slumre eller ikke.  

Meskini sier at de strenge rutinene var sunt for hodet.

– Da får man plass og rom til å tenke på andre ting. Det var mentalt deilig å ikke tenke på hva man skal ha på seg eller spise.

Et åpent sinn

Meskini gir inntrykk av å være en person som er i balanse. Leiligheten er pen og ryddig. I bokhylla ligger selvbiografien til fredsprisvinner Nadia Murad ved siden antologien Third Culture Kids. Boken som står aller finest stilt opp, er Koranen.

Ansiktet hennes utstråler vennlighet og åpenhet, noe som kan gjøre det enklere for gjestene i podcasten å åpne seg. 

– Vi snakker også om de gangene folk har tvilt på sin tro, som ofte er et tabubelagt tema i flere religiøse familier.

Flere av gjestene har takket Meskini og Shirazi etter podcasten

– De har fortalt oss at det er første gangen de har kunnet snakke om religion på podcast. 

Å være først ute med noe er ikke fremmed for Meskini, som ikke lot seg stoppe av at hun aldri hadde sett noen som henne selv på TV før. Hva neste prosjekt blir, røper hun bare halvveis.

– Flytting, skuespill og så har jeg et par andre spennende prosjekter på lur, sier hun med et lurt smil.