Vil redusere husleia

Norsk-eritreiske Asefaw er engasjert i det boligpolitiske aktivistkollektivet «Reduser husleia».
Foto: Tale Hendnes
– Å gi folk anstendige boforhold handler om rettferdighet, sier boligaktivist Hanna Asefaw.
814Shares

Hanna Asefaw er skrive- og scenekunstner, samfunnsgeograf, slampoet og aktivist. I tillegg er hun engasjert i det boligpolitiske aktivistkollektivet «Reduser husleia».

Hennes foreldre har fluktbakgrunn fra Eritrea, og møttes i Oslo. Asefaw tilbrakte sine første år i en kommunal leilighet på Grünerløkka. Deretter flyttet familien etter til Bjerke.

– Bjerke er en av Oslos, om ikke Oslos, mest oppdelte bydel, på bakgrunn av faktorer som sosial ulikhet, inntekt og etnisk bakgrunn. Jeg bodde og gikk på skole i to ulike delbydeler som scoret svært ulikt på mange områder, og det var interessant å se hvor annerledes omgivelsene til folk som kun bodde fem minutter fra hverandre var.

Samfunnsgeografi som grunnidé

Oppveksten og omstendighetene i livet hennes gjorde Asefaw oppmerksom på forskjellsbehandling.

– Skoleklassene ble delt etter adresse, noe som kanskje er vanlig, men på grunn av de konsentrerte ulikhetene, resulterte det i at barna som bodde i blokk gikk i en klasse og de som bodde i eneboliger i en annen.

– Som liten var jeg også veldig klar over grunnen til at vi levde her i diasporaen. Den informasjonen, i sammenheng med alle inntrykkene fra Grünerløkka på 90-tallet, et område som var preget av barnefattigdom og rusproblematikk, ble jeg som ung veldig klar over urettferdighetene i samfunnet, og ønsket å gjøre noe for å motarbeide det.

Etter Nydalen videregående fant hun veien til samfunnsgeografistudiet på Universitetet i Oslo.

– For meg var samfunnsgeografi studiet jeg hadde lett etter uten å være klar over det. Det bidro med å gi meg språk og perspektiv til å ytterligere forstå og forklare ulikhetene og strukturene rundt oss.

Hetset på nett

I den offentlige debatten har Asefaw uttalt seg om identitet, sosial ulikhet og antirasisme.

– Noen ganger kan det være fint å være en offentlig stemme. Jeg skrev en kronikk for mange år siden som handlet om følelsen av å ikke høre nok til noen steder. Da reagerte folk med empati og jeg ble blant annet invitert med på et forskningsprosjekt om identitet. Men så har jeg opplevd baksida og. Folk som er mer opphengt i hudfargen min og etternavnet mitt enn sakens innhold, og folk som går inn for å gjøre det ubehagelig å være deltakende i debatten.

I 2020 ble Asefaw doxxet (offentliggjøring av personlig informasjon på nett, red,anm.) og NRK lagde blant annet en reportasje om den seksualiserte og rasistiske hetsen hun ble utsatt for.

– Jeg fikk noen slibrige telefoner og meldinger, og tilbud om det ene og det andre. For meg opplevdes dette helt klart belastende.

Kollektiv hjelp

Asefaw så seg nødt til å holde lav profil en periode, og valgte å jobbe mer i kulissene.

– Heldigvis er vi i «Reduser husleia» et kollektiv og vi backer hverandre. Innlegg vi skriver signerer vi ofte som gruppe. Det hjelper å være en del av et sunt og trygt fellesskap. Opplevelsene jeg og andre med minoritetsbakgrunn i kollektivet har kjent på, er bevis på at mange i Norge fortsatt ser på folk med innvandrerbakgrunn som konstante gjester som ikke skal mene noe som helst og skal være blindt takknemlige for at vi får leve her. Netthetskampanjer brukes aktivt for å hindre kvinner, rasifiserte og minoriteter fra å delta aktivt i ordskiftet.

Relevans under pandemien

«Reduser husleia» starta opp under den første pandemi-nedstengingen i mars 2020.

– Opprinnelig startet det hele som en underskriftskampanje, og så startet vi instagramkontoen @min_drittleilighet, som viste hvordan leietakere ble utnyttet. Vi publiserte eksempelvis bilder av leiligheter hvor folk betalte flere tusen for svært kummerlige forhold og ofte dårlig vedlikehold.

Utleiemarkedet i Norge er svært lite regulert, og gir utleiere stort handlingsrom, noe som ble veldig markant under pandemien.

– Vi skulle alle være med «den store samfunnsdugnaden», men utleierne fortsatte som før. Folk som leide ble nødt til å ta opp ugunstige lån eller flytte. Regjeringa hadde mer solidaritet med utleierne enn leietakerne. Helt utrolig midt i en periode hvor mange ble permittert eller mistet inntekt.

Menneskeretten til bolig

Etter hvert begynte det også å komme historier fra folk med minoritetsbakgrunn og skeive om hvordan de opplevde diskriminering.

– Vi fikk høre om folk som ikke fikk lov til å komme på visning fordi de hadde et “utenlandsk” navn, og om skeive som ble utsatt for seksualiserte kommentarer. Samfunnsstrukturene, spesielt når det gjelder forskjellsbehandling, blir ofte ekstra tydelige på boligfeltet.

Retten til bolig som samfunnsgode står derfor klart på kollektivets ønskeliste.

– Vi jobber politisk, og har møtt flere partier for å få inn denne retten i de ulike partiprogrammene.

Kapitalisme-motstander

Ideologisk kaller Asefaw seg for motstander av det kapitalistiske systemet.

– Kapitalisme er roten til mye av dagens samfunnsproblemer. For det er ikke bare et system som har ført til slavedriften, imperialisme, kolonialisme og konsekvensene av dette i moderne tid, men også til at folk kriger mot hverandre, blir tvunget på flukt og har knapphet på naturressurser. I flere hundre år har vi gjennomført politikk som setter profitt foran folk, som setter urfolks rettigheter og kampen for miljøet til side, og i tillegg gjør også folk bostedsløse.