- Innvandrervelgernes statsministerkandidat - 01.12.2024
- – Nødvendig med mangfold for et rettferdig samfunn - 30.11.2024
- Ny forskning: Muslimske menn diskrimineres mest på jobbmarkedet - 29.11.2024
Norsk-brasilianeren kommer fra stillingen som prosjektleder i det europeiske samtidsmusikknettverket Ulysses og har lang erfaring fra samtidsmusikkfeltet og et bredt norsk og internasjonalt nettverk.
Hun tiltrer stillingen 1. februar 2023 i et femårig åremål, ifølge Ultima.
– Vi er svært glad for å ha ansatt Heloisa Amaral som ny direktør og kunstnerisk leder for Ultima. Hun har en mangefasettert bakgrunn med forankring i norsk musikkliv og et solid internasjonalt perspektiv. Hennes erfaring både som utøver på høyt nivå og innenfor akademia representerer også en stor verdi for oss. Vi ser fram til den videre utviklingen av Ultima under hennes ledelse, sier Ultimas styreleder Yngve Slettholm via en pressemelding.
Aktiv i bransjen
Amaral har vært bosatt i Norge siden 2003 og vært aktiv som frilans pianist og medlem av samtidsmusikkensembler. Hun har tidligere jobbet som kurator og prosjektleder i både Ultima og Ny Musikk.
Som seksten år gammel flyttet Amaral til Tyskland for å studere ved Staatliche Hochscule für Musik i Freiburg. Etter endt utdanning fullførte hun en mastergrad i historisk fremføringspraksis ved samme institusjon, og flyttet senere til Norge for å ta en mastergrad i piano ved Norges musikkhøgskole.
Ifølge Berlin Festspiele har hennes interesse for eksperimentell musikk ført til samarbeid med komponister som Helmut Lachenmann, Natasha Barrett, Simon Steen-Andersen, Johannes Kreidler, Alvin Lucier, Phil Niblock, Jan St Werner, Marina Rosenfeld og Joanna Bailie.
Heloisa opptrer hovedsakelig som solist og med duoen Hellqvist/Amaral, som hun har hatt siden 2009 med fiolinisten Karin Hellqvist.
Lover utforskende festival
Amaral tok nylig en doktorgrad i kunstnerisk forskning ved Orpheus Institutt i Belgia og Leiden Universitet i Nederland. Som ny festivalsjef vil hun opprettholde festivalens internasjonale rykte.
– Hva mer kan Ultima være? I tillegg til å presentere spennende produksjoner vil fokus i I årene som kommer være på “backstagen”. Sammen med Ultimas artister, publikum og medlemmer vil vi utforske festivalen som et åpent musikkverksted og som et laboratorium for utvikling av kunstneriske prosesser og samarbeid. Hvordan kan Ultima i vår urolige samtid bidra til nye perspektiver på hvordan vi samhandler og relaterer til hverandre og omverdenen?, sier hun til Ultima.
Samtidsmusikk ikke en egen sjanger
Utviklingen til Ultima de siste ti årene ser Amaral på som veldig spennende, sier hun til kunstbladet Ballade:
– Det er så mye annet enn notebasert samtidsmusikk som kommer på programmet – blanding mellom kunstformer og kunstarter, og et nytt publikum som interesserer seg for Ultima. Det har vore mykje meir arbeid med å opne det som blir sett på som «samtidsmusikkfeltet».
Samtidsmusikk trenger ikke bare å være en sjanger, mener hun:
– For meg er det en holdning. En måte å nærme seg lyden, og en eksperimentell måte å jobbe med musikk på, også som lytter. Ikke ta ting for gitt, men å jobbe utanfor det konvensjonelle. Og så åpent som Ultima i dag har blitt, så går det an å jobbe utifra den idéen.