Linnia tok tilbake identiteten gjennom musikken

Linnia Mirza synger om sin norsk-kurdiske identitet og rasismeopplevelser.
Foto: Togi Photography
Sammen med afrikanske, indiske og øst-asiatiske artister har Linna Mirza gitt ut sin første EP.

– For meg har det vært en lang vei å ta tilbake stoltheten over mitt navn og min flerkulturelle bakgrunn, sier Linnia til Utrop.

Hun er født og oppvokst i Hønefoss, og har kurdiske røtter fra Irak. Nå gir hun ut EP sammen med andre flerkulturelle musikere.

– Sang, musikk og tekster er noe jeg har drevet med så lenge jeg kan huske. Fra jeg var 19 år begynte jeg å legge ut egenproduserte sanger på strømmetjenester fra soverommet.

Linnia, her fotografert sammen med Eskil Løkstad Hansen, under en opptreden (Foto: Privat).
Foto : Privat

Etterhvert kom hun i kontakt med Oslo-baserte musikkprodusenter.

– Her jobber jeg med et musikk-kollektiv og har studio der. Når jeg skulle flytte til Oslo ble jeg kontaktet av Andreas Miguel, som holder til på Torshov. Der jobber jeg fremdeles, og har senere bygget relasjoner og et nettverk innen musikken med ulike produsenter og musikere.

Flerkulturell identitet

Linnias EP er hennes første, samtidig som hun har gitt ut flere singler. EPen ble utgitt i slutten av januar.

– For meg er dette det første prosjektet jeg får gjort i Oslo, hvor jeg har samarbeidet med produsenter. EPen har fire sanger, hvor hver har ulik kulturell påvirkning, med ulik lyd og språkdrakt.

– Hvor dypt går du inn i flerkulturell identitet i disse sangene?

– Sangene i seg selv har ulike språk og instrumenter, og kan kalles for “diaspora-pop”, som Karpe har vært med på å gjøre mer mainstream i Norge. Her hører du at det er ulike folk fra ulike kulturer som er bidragsytere. Vi tar deg med inn i en multikulturell stemning, med kurdisk, tamilsk, øst-asiatisk og afrikansk som del av lydbildet. For henne er dette en underkategori av pop som viser til en mer moderne versjon av etniske sjangre.

Følelsen av ikke-tilhørighet

Sangen Run Baba, som betyr “løp far”, handler om hennes fars reise til Norge.

– Jeg har skrevet om hvordan det å ha annet navn og hudfarge forteller noe om deg, og kan føre til rasismen man møter på, og hvor tøft dette er. Jeg nevner i sangen “living in a house that you own, but I feel alone here”, som beskriver hva mange annengenerasjonsinnvandrere kan bære på, nettopp at selv om foreldrene har etablert seg her, og har skapt et godt liv for sine barn, kan man kjenne på en ensomhet eller mange på fullstendig tilhørighet.  Når man er andregradsinnvandrer, føler man seg fortsatt alene.

I Daya, som betyr mor på kurdisk, synger hun om følelsene av å bli beskyttet fra det vanskelige i verden.

– Her handler det om transformasjonen av å gå fra barn til voksen, flytte hjemmfra, og veien ved å finne seg selv som til tider kan være utfordrende.

Lærerik erfaring

– Hvordan har det vært for deg å jobbe med ulike etniske stiler?

– Fint og lærerikt. Jeg er heldig som har venner som er musikere, og som er stolte av sin bakgrunn. I Daya har vi med med Ibou Cissokho på vestafrikansk kora. Han er en kjent lokal folkemusiker som har turnert med Karpe, og som har klart å bruke folkemusikken i en mer moderne kontekst. Athisaiyan Suresh på fiolin er også en som greier å tolke klassisk tamilsk på en moderne måte. Jeg er blitt veldig inspirert av dette.

– Jeg har mye tillit til de som har vært med på dette prosjektet, fordi de vet hva de gjør, og de har puttet sine følelser hele veien. Folk som jeg beundrer, og som jeg “viber” med.

Synger om rasisme-opplevelser

Som mørkhudet ungjente i en mindre tettsted opplevde også Linnia rasisme, noe hun også tar opp i Run Baba.

– Oppveksten har vært grei, men til tider også tungt. Jeg ser likhetstrekk også med det far opplevde, når han kom til et nytt land. I sangteksten synger jeg om måten hudfargen har bestemt mye for oss begge. Jeg tar opp ensomheten i et lite tettsted, at det ikke fantes andre som så ut som meg, kommentarene jeg fikk om matpakken og utseendet.

Som en motvekt har hun laget Waya, som går inn på det å eie den man er, ifølge henne.

– Nå er jeg er stolt av den jeg er. Waya handler om å feire sine styrker og kvaliteter og tillate seg å bære på stolthet over å være annerledes.

Utover våren skal budskapet fra Run Baba også prege Fargespill på Cosmopolite i midten av mars.