Foto: Privat
- Første med tamilsk bakgrunn i SVs sentralstyre - 17.03.2025
- Rekordmange uten fast bolig i Norge - 17.03.2025
- Kunstnerisk møte i østlig klassisk tradisjon - 16.03.2025
Athithan jobber til vanlig som avdelingsleder og sykepleier på Oslo legevakt, en jobb han har hatt siden 2016.
Her i Norge har han tatt hjelpepleier- og sykepleierutdanning, i tillegg til helsejuss og frovaltningsrett med fokus på helse-og omsorgstjenester.
– I 1987-88 hadde jeg min første jobb som pleieassistent på sykehjem. Som sykepleier har jeg vært borti alle aldergrupper, unge som gamle. I tillegg har jeg jobbet på Trygghetsalarmen siden 2002, sier han til Utrop.
Eneste mann på sykehjemmet
– Hvordan har det for deg vært som innvandrermann å jobbe i omsorgsyrker, spesielt med tanke på at vi i Norge har en kjønnsdelt arbeidsmarked?
– Jeg ble veldig godt tatt i mot på Lambertseter sykehjem. Da var det nesten kun eldre damer som jobbet med meg, med unntak av en kompis, som oppfordret meg til å søke. Flere av de eldre damene sa til meg: “Du skal være hos oss”.
– Som mørkhudet mann ble jeg nok sett på som litt eksotisk. Noen av beboerne var litt skeptiske til å bli pleid av en mørkhudet person, mens andre kom rett ut med rasistiske utsagn. Sistnevnte opplevde jeg mer på hjemmesykepleien. Siden jeg var mørkhudet ble jeg ofte assosiert med muslimer, med “undertrykkere”. Så tok det også sin tid før jeg ble innkalt til jobbintervju til lederstillingen.
Vilkårlig plukket opp på gaten av militære
Athithan kom til Norge i 1985 via en folkehøgskoleutveksling. I fødelandet Sri Lanka herjet borgerkrigen, og som etniske tamiler på Jaffna var både hans og familien utsatt.
Året før ble han regelrett stoppet av soldater på veien:
– Kompisene mine og jeg syklet flere kilometer for å komme på skolen. Vi blir plutselig alle stoppet på veien av væpnede soldater, og fraktet inn i et militært kjøretøy. Vi visste ikke hvor vi skulle bli fraktet. Tilfeldigvis kjørte faren min med scooter forbi lastebilen. Jeg ropte på ham og han stoppet scooteren og snudde seg.
Athithans far jobbet dengang som en revisor i lokalretten i Jaffna, og nøt stor anseelse i lokalmiljøet.
– Han snakket med soldatene, og så slapp de meg ut. Så klarte han å krangle seg til at alle ungdommene skulle bli sluppet.
– Nå må du ut av landet
Episoden førte til at faren, til tross for sin priviligerte stilling, måtte komme med en livsendrende beslutning.
– Samme kveld hadde vi en alvorssamtale med mor. Jeg var en ung gymnaselev, men faren min mente at jeg ikke lenger kunne være trygg i landet, og måtte ut.
I første omgang ville familien at Atithan skulle til Storbritannia, hvor de hadde slekt.
– Men så hadde jeg en annen kompis i Norge, som hadde kommet året før på studieutveksling. Han snakket med far og mor, og fikk overtalt dem om at jeg heller skulle hit. Kompisen min ordnet folkehøgskoleplass for meg og et par andre felles venner.
– Valgmulighetenes land
Flere tiår senere har Athithan gjort nordmann av seg.
– Norge er valgmulighetenes land, hvor du har store forutsetninger for å lykkes.
I flere år har han vært politisk aktiv, først gjennom Ap, så Rødt og nå i Partiet Sentrum.
– Jeg opplevde at mange av de gode idéene mine aldri ble tatt opp, men bærer ingen nag. Gamle partikamerater snakker fortsatt med meg, og sier at “du hadde egentlig rett, men vi kunne ikke gjøre noe videre”.
Flaggsak som ble feiltolket
I 2023 han gikk han, sammen med flere utbrytere, ut av lokallaget i Rødt som følge av den såkalte “flaggsaken”. Saken handlet om at flere Rødt og Frp-politikere stemte for å ikke støtte heising av Pride-flagget på Stovner.
Atithan mener saken ble totalt feilvridd, spesielt i mediene.
– Her handlet det om vi skulle eller ikke skulle heise opp andre lands flagg, noe som også skulle gjelde for Pride-flagget. Vi hadde tidligere diskutert om å kunne vise solidaritet med for eksempel Palestina ved å heise deres flagg, noe som ble nedstemt. Vi som stemte mot Pride-flagget er ikke mot homofile. Likevel ble hele saken vridd om til å handle om homofili, og to viktige lokalpolitikere, i tillegg til meg selv, så ikke annet valg enn å bryte ut med lokallaget. Vi følte oss feilfremstilt, misforstått og følte vi ikke kunne nå frem.
Ville egentlig slutte
Etter “flaggsaken” ville Athithan slutte i lokalpolitikken. Så ble han ringt opp av en utbryterne, Samia Naz, som hadde gått over til Partiet Sentrum.
Nå har Athithan etablert lokallaget Partiet Sentrum Stovner.
– Hun mente jeg fortsatt hadde mye å gi. Så derfor har jeg valgt å fortsette.
At mange av hans venner sympatiserer med partiet Sentrum, og ideologien, førte ham til partiet.
– Utgangspunktet i partiets ideologi er tatt ut av FNs Menneskerettighetskonvensjon. Spesielt i disse dager er det kjempeviktig å frempeke dobbeltmoralen som fremmes internasjonalt. Norge er med på selge våpen, og drepe folk, samtidig som vi sier vi er for en regelbasert orden og menneskerettigheter.
– Klar ståsted for religionsfriheten
– Har Sentrum blitt en god alternativ for deg og andre utbrytere som ikke fant seg til rette i hovedstrømspolitikken?
– Ja, det kan du si. Jeg opplever partiet som genuint interessert i frihet, og spesielt for religionsfriheten. Nå er ikke jeg særlig religiøs, men jeg tenker at vi må vise respekt for andre.
Kritikere har ment at Sentrum er en ensaksparti, et argument som Atithan ikke er med på.
– Vi er ikke en ensaksparti. Vi er en romslig parti med et mangfoldig politisk ståsted. Vi skal jobbe med alle sider i poltikken, få til gode løsninger og gjennomslag for sakene våre. Navnet vårt gjør at folk ofte forveksler oss med Senterpartiet, noe vi ikke er. Vi er faktisk langt mer til sentrum, Senterpartiet ligger i de fleste sakene lenger til høyre enn oss. Jeg vil si at vi står litt lenger til venstre enn sentrum, men ganske i sentrum.
– Vil bli heftig valgkamp
Selv ser han frem til det han kaller en heftig valgkamp til sommeren og høsten.
– Vi får mye å gjøre, og må jobbe hardt. I år er det første gang vi skal ut på en stortingsvalgkamp. Nå er vi også i den posisjon at Sentrum har etablert flere lokallag på landsbasis. I Oslo skal vi bygge opp ytterligere, og Stovner lokallag vil få en sentral rolle. Jeg satser også på at neste lokalvalg i 2027 kan bli spennende, for da vil bli enda mere synlige.
Fra før av har Sentrum folkevalgte i innvandrerdominerte byer som Oslo og Drammen. Å få inn et par kandidater ser Athithan på som et ambisiøst mål.
– Vi håper allerede at vi til høsten kan få inn stortingsrepresentasjon. Husk at vi må starte et sted, og ting tar tid. Rødt har vært i samme posisjon som oss, og det samme med Frp. For oss er ikke dette en umulig oppgave.
– Utenforskapet må bekjempes
Er det en sak som spesielt kjennetegner partiet, ifølge han, er det et av kjernesakene:
– Norske partier mener som regel det samme. Vi i Sentrum tar helt klart ståsted for å bekjempe mot utenforskap og fattigdom. Norge er et rikt land, men fattigdommen er økende. Vi har flere som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt, og det er ikke greit.
Utenrikspolitikken er også høyaktuell:
– Vi er en dal av NATO, og hvordan NATOs tilstand er i dag påvirker oss. Vi har en EU/USA-konflikt gående, og en annen mellom Vesten og Russland og Østen. USAs nye rolle som utpresser, som vi ser nå i Ukraina håper jeg får flere i Norge og Europa til å våkne opp til en ny virkelighet. Vi må nå stole på oss selv som kontinent.
Navn: Athithan Kumarasamy.
Alder : 59.
Opprinnelig fra: Jaffna, Sri Lanka.
Stilling: Sykepleier.
Verv: Lokallagsleder i Sentrum Stovner.
