Forbudt på jenter, lov på gutter

«Inngrepet gjennomført på kurdiske kvinner skiller seg ikke vesentlig fra omskjæring av gutter»

Forsker Ingvild Bergom Lunde har forsket på kurdiske innvandreres forhold til omskjæring.
Foto: Runhild Grønlie/NKVTS
For kurdere bosatt i Norge kan kjønnsforskjeller om kjønnslemlestelse være forvirrende, ifølge forsker.
351Shares

Fredag 12. juni forsvarte Ingvild Bergom Lunde sin doktorgradsavhandling, om kvinnelig kjønnslemlestelse blant kurdere i Norge.

Lunde har intervjuet 19 kvinner og ni menn. Alle er født i kurdiske områder i Iran eller Irak og har bodd mellom seks og 20 år i Norge.

Ifølge henne er fordømmelse sentralt for hvordan kurdere i Norge forholder seg til kvinnelig kjønnslemlestelse.

– Stigmaet knyttet til arbeidet mot kvinnelig kjønnslemlestelse, hvis mål er å styrke kvinners og jenters helse og rettigheter, kan være vanskelig å forholde seg til, men det kan også styrke gutters og menns rett til kroppslig integritet, og fremme kvinners rett til seksuell nytelse og lyst, sier Lunde til NTB.

Uklarhet om begreper

Inngrepet gjennomført på kurdiske kvinner skiller seg ikke vesentlig fra omskjæring av gutter. Forskningsdeltakerne satte spørsmålstegn ved at den ene praksisen er fordømt og den andre er tillatt.

Selv om hennes spørsmål handlet om kvinnelig kjønnslemlestelse, tok kurderne ofte opp omskjæring av guttebarn i stedet.

– Etterhvert ble det klart for meg at den måten kvinnelig kjønnslemlestelse omtales på i norsk offentlighet, kan skape forvirring hos kurdiske innvandrere. Det var uklart for mange av dem hvorfor alle former for omskjæring av jenter fordømmes og stigmatiseres, mens gutteomskjæring ikke snakkes om på samme måte, forteller hun til forskning.no.

Forvirring rundt lov og praksis

Lunde mener forvirringen oppstår fordi den norske, og internasjonale debatten rundt kvinnelig kjønnslemlestelse ikke tar høyde for at praksisen tar mange ulike former rundt omkring i verden.

Norsk lov forbyr kjønnslemlestelse, mens rituell omskjæring av guttebarn er lov så lenge det er helsepersonell til stede.

– Måten kvinnelig kjønnslemlestelse omtales på i norsk offentlighet, kan skape forvirring hos kurdiske innvandrere, sier Bergom Lunde til forskning.no.

Ulike former for kjønnslemlestelse

Verdens helseorganisasjon har kategorisert ulike former for kjønnslemlestelse inn i fire ulike hovedtyper. Den mest inngripende formen, type III, hvor skjedeåpningen snevres igjen utføres ikke i de kurdiske områdene.

I de kurdiske områdene er det type I, II og IV som er dokumentert. Disse typene rangeres fra skadelige inngrep i kjønnsorganer uten medisinsk grunn, som for eksempel prikking, til helt eller delvis fjerning av ytre klitoris og/eller hudfolden over klitoris, til fjerning av vev i indre og/eller ytre kjønnslepper.

– Vi forbyr altså alle typer for omskjæring av jenter, mens det for gutter dreier seg om minimering av helserisiko. I norsk likestillingspolitikk generelt er målet med lover og regler at kjønnene skal behandles mest mulig likt. Men når det gjelder det å skjære i underlivet til små barn, er det en klar forskjell i lovverket. Det er fordi dette ikke bare handler om kjønn, men også politikk, helse, barns rettigheter, tradisjon, religion og kultur, sier Bergom Lunde.