Foto: Institutt for samfunnsforskning
- Fredskonferanse under krigsfare - 24.04.2024
- Slår på stortromma med Shabana-prisfest - 24.04.2024
- – Hærverk møtt med motstandskraft og støtte - 24.04.2024
Hva er egentlig sårbarhet, og hvordan forholder ulike land seg til flyktningers sårbarhet når de utformer flyktningpolitikken sin?
Spørsmålet er sentralt i det nye EU-finansierte forskningsprosjektet Vulner: Vulnerability under the global protection regime, hvor Institutt for samfunnsforskning (ISF) samarbeider med utenlandske forskere.
– Vi ser at det varierer hvordan begrepet sårbarhet blir forstått i konkrete situasjoner. For eksempel anser flyktningeorganisasjonen IOM menn i alderen 18-23 år som sårbare ved frivillig retur, mens norske UDI ser på dem som ressurspersoner. Vi skal undersøkelse hva som ligger i sårbarhetsbegrepet, og også vurdere kritisk hvor nyttig det er i praksis, sier forsker i ISF, Hilde Lidén, til samfunnsforskning.no.
Sårbarhet ikke rettslig begrep
Sårbarhet er på sin side ikke et rettslig begrep, men viser til særlige hensyn som kan bli vektlagt i vurderinger av beskyttelse og prioritering av flyktninger. Det åpner for skjønn, basert på politiske føringer så vel som faglige prioriteringer og begrunnelser, påpeker Lidén.
– Derfor er det interessant å se hvordan ulike land bruker dette begrepet i praksis i saksbehandlingen, sier hun.
Kan skape blindsoner
Lidén ser det som viktig å undersøke hvem som kan falle utenfor når man anvender et slikt perspektiv, og hvilke konsekvenser dette kan ha.
I Norge knyttes sårbarhetsbegrepet gjerne til særlige grupper som barn og enslige mindreårige, personer som er utsatt på grunn av sin seksuelle legning og ofre for menneskehandel og seksualisert vold.
– Ofte regnes kvinner og barn som ekstra sårbare, med god grunn. Men dette kan skape blindsoner når det gjelder sårbare menn, som for eksempel torturofre, understreker Lidén.
Oppfattelse viktig
Leder i Antirasistisk senter, Rune Berglund Steen, ser det som viktig å se på hvordan man skal oppfatte sårbarhet.
– Selvsagt er det viktig å identifisere eksempelvis enslige barn og torturofre som potensielt svært sårbare grupper. I mange fluktsituasjoner, også flyktningleirer, vil likeledes kvinner kunne være svært sårbare for overgrep, i tillegg til den seksualiserte volden de kan ha vært utsatt for før flukten.
Samtidig ligger det en risiko ved å definere noen grupper som “spesielt sårbare”, hevder han.
– For da blir andre grupper plassert i kategorien “ressurssterke”, med potensielt alvorlige konsekvenser for behandlingen. Man ser det spesielt tydelig i norsk debatt, hvor afghansk ungdom og unge voksne i mange år har blitt framstilt som ressurssterke asylsøkere. Samtidig vet vi veldig godt hvordan flere av dem har levd under et ufattelig press i Norge, blant annet med selvskading og alvorige psykiske problemer som følge av den harde behandlingen av mange i gruppen.
– Unge sees på som hardføre
Steen understreker et slikt kriterie gjør at mange asylsøkere i alderen 16-20 behandles som om de skulle være “hardføre”.
– Vi kan holde dem på vent her mens de nærmest kvernes i stykker, og så kan vi sende dem tilbake til et krigsherjet hjemland. Dette viser hvor viktig det er hvem vi velger å definere som sårbare – ja, at det langt på vei er en kamp i seg selv å få anerkjent av det i realiteten er svært mange mennesker på flukt som bør regnes som sårbare.
