Foto: Privat
- Mener formuesskatten sendes videre til leietakerne – innvandrere kan rammes hardest - 05.08.2026
- Utrops utgave 29 – 2026 er ute nå! - 30.07.2026
- Forside av utgave 29-2026 - 30.07.2026
I et intervju med Finansavisen retter Midthjell kraftig kritikk mot formuesskatten på sekundærboliger. Hun mener politikerne undervurderer hvordan skatten påvirker både utleierne og menneskene som ikke har råd til å kjøpe egen bolig.
– Når det gjelder utleieleiligheter, må politikerne snart forstå at formuesskatten øker husleien vesentlig for mange som ikke har råd til egen bolig, sier hun til avisen.
Midthjell viser til en gjeldfri utleiebolig med en skattemessig verdi på ti millioner kroner. Dersom eieren allerede har formue over bunnfradraget, kan boligen etter hennes regnestykke øke formuesskatten med rundt 100 000 kroner i året – tilsvarende 8 333 kroner i måneden.
Hun mener denne kostnaden i praksis kan bli bakt inn i husleien.
Innvandrere leier langt oftere
Midthjell sier ikke selv at personer med innvandrerbakgrunn rammes hardest. Sammenhengen kommer fram når uttalelsene hennes ses opp mot SSBs statistikk om hvem som eier og hvem som leier bolig i Norge.
Ifølge SSBs analyse av innvandreres boforhold bodde 62 prosent av personer med innvandrerbakgrunn i en bolig som husholdningen eide. I den øvrige befolkningen var andelen 85,5 prosent. Det betyr at personer med innvandrerbakgrunn langt oftere er avhengige av leiemarkedet.
Forskjellene innad i innvandrerbefolkningen er samtidig store. Omtrent åtte av ti med bakgrunn fra Sri Lanka, Vietnam og Pakistan bodde i en eid bolig, mens færre enn halvparten av dem med bakgrunn fra Somalia, Syria og Eritrea gjorde det. Botid, inntekt, innvandringsgrunn og bosted er blant forholdene som påvirker muligheten til å kjøpe.
SSB peker også på at innvandrere er overrepresentert nederst i inntektsfordelingen. Lavere inntekt, kortere botid og høye boligpriser gjør det vanskeligere å spare opp egenkapital og få boliglån. Mange bor dessuten i Oslo og andre større byer, der inngangsbilletten til boligmarkedet er høyest.
Husleiene er høyest i Oslo
Leiemarkedsundersøkelsen for 2025 viser at en toromsbolig i Oslo og Bærum i gjennomsnitt kostet 15 260 kroner i måneden. Det var 29 prosent mer enn landsgjennomsnittet.
En beregnet toromsbolig på 50 kvadratmeter kostet rundt 16.700 kroner i sentrale og vestlige deler av Oslo. I Søndre Nordstrand, Grorud, Stovner og Alna var den beregnede leien 14.500 kroner.
Nye leieforhold er også dyrere enn eldre avtaler. Kontrakter inngått i 2024 eller 2025 hadde i gjennomsnitt rundt 13 prosent høyere leie enn kontrakter inngått mellom 2019 og 2023. Forskjellen var 30 prosent sammenlignet med avtaler fra før 2019, ifølge SSB.
Dermed kan selv mindre prisøkninger få store konsekvenser for familier som allerede bruker en betydelig del av inntekten på bolig.
Regnestykket avhenger av eierens økonomi
I 2026 er bunnfradraget i formuesskatten 1,9 millioner kroner for enslige. Samlet sats er én prosent for nettoformue mellom 1,9 og 21,5 millioner kroner og 1,1 prosent for formue over dette nivået. Sekundærboliger har ingen verdsettingsrabatt og inngår i utgangspunktet med hele den beregnede markedsverdien.
En sekundærbolig til ti millioner kroner kan derfor øke skatten med rundt 100.000 kroner dersom eieren allerede ligger over bunnfradraget og boligen ikke er belånt. Men formuesskatten beregnes av eierens samlede nettoformue, ikke som en egen avgift på den enkelte utleieboligen. Gjeld og andre eiendeler kan derfor endre regnestykket, i følge Skatteetaten
Skattekommisjonens utredning foreslår å redusere formuesskattesatsen til et sted mellom 0,25 og 0,75 prosent, samtidig som verdsettingsrabattene fjernes. Sekundærboliger skal fortsatt verdsettes fullt ut. Forslaget er foreløpig ikke vedtatt.
Midthjell mener en sats på 0,75 prosent vil innebære liten reell endring. Hun mener en reduksjon til 0,25 prosent vil være bedre, men fortsatt gi utenlandske eiere en fordel framfor eiere som er bosatt og skattepliktige i Norge.
Mer enn en skattedebattant
Midthjell er aktuell for Utrops lesere også av andre grunner enn sin rolle som investor. Finansavisen omtaler henne som Norges første kvinnelige milliardær med selvskapt formue. Hun grunnla hudpleieselskapet Dermanor i 1987, solgte virksomheten med betydelig gevinst og gikk senere inn i Dale of Norway, der hun var med på å snu underskudd til overskudd.
Utrop intervjuet henne i 2021 i portrettet «Vi har et ansvar utover oss selv». Der fortalte hun om sitt omfattende engasjement i asylsaker. Hun hadde blant annet fulgt saken til Mustafa Hasan, engasjert seg for en ung kvinne som var kommet til Norge som offer for menneskehandel, gått gjennom saksdokumenter og samarbeidet med asyladvokater.
Hun reagerte også på den polariserte innvandringsdebatten og sa til Utrop:
– Vi hadde ikke klart oss her i landet uten innvandrerne.
NOAS opplyste i 2025 at Midthjell da hadde engasjert seg for asylsøkere og flyktninger i nærmere 15 år. Hun har både hjulpet enkeltpersoner og støttet organisasjonens arbeid for asylsøkeres rettssikkerhet.
Det gjør henne til en uvanlig stemme i skattedebatten: en milliardær og næringslivsleder som argumenterer mot formuesskatten, men som samtidig har brukt betydelig tid og ressurser på mennesker som befinner seg langt fra samfunnets økonomiske og politiske maktsentrum.
