Foto: Scanstockphoto
- – Komikere kan ikke knyttes til nasjonalitet - 04.05.2026
- Flere barn og unge holdes tilbake i utlandet - 03.05.2026
- Vandret til terrorrammet moské - 30.04.2026
Rapporten fra NOAS baserer seg på erfaringer fra rettshjelpsarbeid, herunder studier av 30 enkeltsaker, gjennomgang av relevante rutiner og statistikk fra UDI.
Funnene i rapporten viser blant annet at:
- Utlendingsforvaltningen bruker store ressurser årlig på å jobbe med tilbakekall samtidig som svært få av sakene ender med at personer mister retten til å bli i Norge
- Folk som har en pågående tilbakekallssak mangler viktige rettssikkerhetsgarantier som retten til informasjon og rettshjelp og beskyttelse fra vilkårlighet
- Vurderingen av tilbakekall mangler rimelighetsbetraktninger der hensyn som taler imot tilbakekall vurderes tilstrekkelig. Dette gjelder forhold som tilknytning til Norge gjennom arbeid, nettverk og botid samt hensynet til barnets beste.
– NOAS er bekymret over en tilbakekallsprosess som har store konsekvenser for personene det gjelder, også det flertallet av personer som ender med å få bli i Norge, og store konsekvenser for utlendingsforvaltningens øvrige oppgaver, sier seniorrådgiver Elin Berstad Mortensen til Utrop.
Flest afghanere
Siden 2017 har UDI fattet 5 533 vedtak om tilbakekall. 1 569 gjelder personer som fikk sin første oppholdstillatelse etter søknad om asyl, er overføringsflyktninger, eller som har fått familieinnvandring, ifølge rapporten.
Flesteparten av sakene er mot personer som er kommet til Norge fra Afghanistan, etterfulgt av Somalia, Eritrea og Irak.
– Noe av dette kan forklares med at Afghanistan-saker var berostilt en periode etter Talibans maktovertakelse slik at saker har blitt liggende ubehandlet i denne perioden. Utover dette er vi ikke kjent med hvorfor afghanere er spesielt utsatt, sier hun.
Organisasjonen er også bekymret over å se at en større andel av sakene åpnes mot personer som kom til Norge som enslige mindreårige.
– Flere med lang botid i Norge fra ung alder, og flere særlig sårbare. Vi er bekymret for at tilbakekall kan innebære retur til Afghanistan, i strid med anbefalinger fra UNHCR, som vektlegger at vi har for usikker informasjon om utviklingen i landet, blant annet om behandlingen av personer som kan ansees som vestliggjorte, i strid med Talibans normer.
– Stor mørketall i antall saker
Totalt ble 2.591 saker skrinlagt mot 1 569 saker som endte med tilbakekall, noe som utgjør en andel på 62 prosent. I Afghanistan-saker isolert sett, fattet UDI vedtak om tilbakekall av statsborgerskap eller oppholdstillatelse i 133 saker, mens de i samme periode henla 510 saker (79 prosent), ifølge rapporten fra NOAS.
Videre skriver rapporten:
– UDI har totalt 2.542 saker om tilbakekall til behandling. Av disse sakene er 1 682 saker av særlig interesse for denne rapporten fordi de gjelder personer som fikk sin første oppholdstillatelse etter søknad om asyl, er overføringsflyktninger, eller har fått familieinnvandring med en flyktning. 9.725 av de aktuelle sakene gjelder mulig tilbakekall av midlertidig eller permanent oppholdstillatelse, 10 og 957 gjelder mulig tilbakekall av statsborgerskap.
Flere av sakene er på undersøkelsestadiet, skriver rapporten:
– NOAS erfarer samtidig fra rettshjelpsarbeidet at tildelingen av kategori tilbakekall kan finne sted en stund etter at undersøkelser om tilbakekall er påbegynt, slik at tilbakekallsvurdering i realiteten pågår før dette blir synlig i statistikken. Det kan derfor foreligge mørketall når det gjelder antall pågående saker og hvor lang ventetiden i pågående saker er. Erfaringsmessig blir en stor andel av sakene som er opprettet som tilbakekallssak senere henlagt.
Opphevet suspensjon av utreiseplikt i 2023
At det er flest afghanere begrunnes også med at Utlendingsnemnda (Une) høsten 2022 gjenopptok behandling av Afghanistan-saker. I tillegg opphevet nemnda den midlertidige suspensjonen av utreiseplikten fra 1. mars 2023.
– For de som nå etter hvert får tillatelser til fortsatt å være i Norge, er det en fordel at vi kommer i gang med saksbehandlingen igjen. Det er bedre for dem å få være her ut fra en oppholdstillatelse enn å være her med et avslag hengende over seg, selv om utreiseplikten har vært suspendert, uttalte direktør Marianne Jakobsen via en pressemelding i 2022.
NOAS reagerte kritisk på tiltaket:
– I prinsippet åpner Une nå for tvangsreturer til Afghanistan. Det er en fare for at afghanere nå vil flykte fra Norge til andre europeiske land fordi de er redde for avslag og tvangsretur, uttalte juridisk seniorrådgiver i Andreas Furuseth, til Vårt Land.
Gir anbefalinger om retur og tilbakekall
Rapporten fra NOAS kommer med anbefalinger til politiske myndigheter og forvaltning.
– NOAS mener ressursbruk i tilbakekallsporteføljen må ses i sammenheng med andelen saker som faktisk ender med tilbakekall og retur. Den må også veies opp mot de alvorlige konsekvensene sakene har for personene det gjelder og for utlendingsforvaltningens prioriteringer. Vi anbefaler endringer i regelverk og rutiner som blant annet sørger for at hensyn til barn, lang botid, botid som barn og andre rimelighetshensyn tillegges mer vekt, ifølge rapporten.
Enig i kritikken
Enhetsleder i Kontroll i UDI, Jørgen Kjerkol, sier seg enig i kritikken av den lange saksbehandlingstiden i tilbakekallssaker.
– For mange av tilbakekallssakene har hatt alt for lang saksbehandlingstid. Det er blitt avdekket mange saker uten at vi har hatt kapasitet til å utrede og fullføre alle.
Samtidig har man tatt grep, mener han.
– Gjennom dialog med Justisdepartementet har vi fått nye styringssignaler som har gjort oss i stand til å prioritere de groveste sakene og avslutte andre hvis de har blitt veldig gamle. I løpet av 2023 halverte vi antallet ubehandlede saker, og vi jobber mot et mål om at saksbehandlingstiden i tilbakekallssaker ikke igjen skal bli veldig lang.
Kommet et stort antall afghanere
At det er et stort antall afghanere i tilbakekallssaker forklarer han slikt:
– Grunnen til at vi har mange tilbakekallssaker fra Afghanistan er fordi det over tid har kommet mange asylsøkere fra landet, og fordi vi har erfart at noen av disse har oppgitt uriktige opplysninger.
Ukrainere rammes også
Også andre grupper rammes av norske tilbakekallsregler på asylfeltet.
I midten av desember bestemte Justis- og beredskapsdepartementet at Utlendingsdirektoratet (UDI) kan tilbakekalle midlertidig kollektiv beskyttelse hvis ukrainere reiser fra Norge til hjemlandet sitt.
Den nye praksisen rammet over 72.000 ukrainske flyktninger som har søkt beskyttelse siden Russlands fullskalainvasjon for snart to år siden.
En av dem er familien til ukrainske Sasha Miletskaya. Hun mener den nye praksisen er urettferdig, selv om ukrainere fortsatt kan få lov til å besøke hjemlandet «i helt spesielle tilfeller», skriver Bergens Tidende.
Overfor avisen forteller hun t de kom til Norge i april 2022, men at de reiste tilbake til Kyiv i oktober.
– Vi var der i omtrent fire uker. Men forholdene var mye verre enn vi hadde trodd. Det gjaldt ikke bare bombingen, men også alt annet som strøm og dagliglivets utfordringer.
