Derfor kom etikken i bakgrunnen da Drammen vedtok å bare ta imot ukrainere | Kim Ericsson

– Det er integreringshemmende å bosette enda flere med ikke-vestlig bakgrunn i Drammen. Slik begrunnet kommunestyret i Norges femte største by sin beslutning den 13. februar om kun å bosette ukrainske flyktninger i kommunen. 29 stemte for, og 28 imot. Det skapte sterke reaksjoner, blant annet fra flere av kommunestyrets egne politikere. De som stemte imot har i etterkant fremmet krav om lovlighetskontroll i regi av statsforvalteren.

– Det er integreringshemmende å bosette enda flere med ikke-vestlig bakgrunn i Drammen.

Er det gangbar integreringspolitikk for kommunene at de selv velger hvilke flyktninger de ønsker å bosette basert på hvor flyktningene kommer fra? Kommunestyret skal nå avgjøre hvorvidt de vil gjøre endringer i vedtaket fra februar. Ønsker de ikke det, sendes saken videre til lovlighetskontroll hos statsforvalteren. Beslutningen oppleves for mange som avgjørende, ikke bare for logistikken rundt bosetting av flyktninger, men for etikken som komponent i norsk politikk.

Kommunestyret i Drammen skal fatte sin del av en ny beslutning i et møte den 19. mars.

«Lar etikken fare når det virkelig gjelder»

Nasim Rizvi er nestleder i Buskerud innvandrerråd, en partipolitisk uavhengig sammenslutning av innvandrerorganisasjoner, og har helt siden kommunestyret første gang stemte ja til kun å bosette ukrainske flyktninger vært bekymret for signalene dette sender:

– Via beslutningen fra februar, sender kommunen en beskjed til innbyggerne om at det er i orden å kategorisere mennesker og behandle dem ulikt basert på etnisitet. Historien har lært oss at denne type kategorisering fører til hat og splittelse. Vi kan ikke legalisere diskriminering i byen vår.

Historien har lært oss at denne type kategorisering fører til hat og splittelse.

Det er Fremskrittspartiet (FrP), Høyre (H), Pensjonistpartiet (PP) og Kristelig Folkeparti (KrF) som er Drammen kommunestyres flertallspartier. Én av to representanter for KrF, Turid Thomassen, har etter avgjørelsen forklart at hun følte seg presset til å stemme for forslaget på grunn av alliansen KrF har med FrP i kommunen. Thomassen sier dagen etter den mye omtalte stemmegivningen til NRK at hun stemte for forslaget men at avgjørelsen skaper uro i hennes etiske kompass. Enkelte representanter for Høyre og Pensjonistpartiet har også forklart at de opplevde ubehag ved vedtaket.

Utrop spør Rizvi om hun som representant for innvandrerorganisasjonene opplever at politikerne i kommunen også tar høyde for etiske aspekter når de bedriver politikk:

– Vi har mange stødige politikere som tar høyde for etikk i sine politiske beslutninger, men denne saken har bevist at mange også lar etikken fare når det virkelig gjelder. Vi så nå at politikere som ellers mener de ikke støtter denne type politikk allikevel ga et så umoralsk og forkastelig forslag sin stemme. Dette skaper absolutt et rom for å ta diskusjonene om dobbeltmoral og etikk, sier Rizvi, og legger til:
– Jeg opplever at uroen som oppstår når et politisk hensyn må måles opp imot eget etisk kompass ikke er forbehold visse partier. Der står partiene ganske likt. De holder alle sammen tilbake med å reagere, og venter gjerne til andre har reagert før de tør å heve stemmen. Da er det godt at vi også har noen engasjerte politikere som uavhengig av parti er opptatte av å ta etikk på alvor.

Vi så nå at politikere som ellers mener de ikke støtter denne type politikk allikevel ga et så umoralsk og forkastelig forslag sin stemme.

Uetisk politisk spill

Til Rizvis kommentarer svarer Turid Thomassen (KrF):

– Jeg mener at politikere alltid bør sjekke beslutninger de er med på opp mot partiets verdiståsted og eget etiske kompass. De to bør samsvare. Jeg regner med at de fleste politikere velger parti som er i tråd med eget verdiståsted.

Jeg mener at politikere alltid bør sjekke beslutninger de er med på opp mot partiets verdiståsted og eget etiske kompass.

– Og så tror jeg ikke Drammens vedtak i saken om bosetting av flyktninger handler mest om dobbeltmoral og at noen er mer etiske enn andre, men mer om dilemmaer politikere kan bli utsatt for i et uetisk politisk spill. Man kan komme i lojalitetskonflikter og bli presset til det ytterste. Om man i tillegg opplever at man ikke er samstemt innad i eget parti, kan det hele bli svært vanskelig å håndtere.

Ekstra ubehagelig for KrF

Bernt Aardal er professor emeritus i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og har blant annet velgeratferd, politiske stridsspørsmål og offentlig opinion som spesialområder. Han sitter også i Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH), og sier at spørsmålene som kommer til overflaten i saken fra Drammen er viktige, og at etikkens plass i norsk politikk ellers er et tema det finnes lite data på og lite kunnskap om:

– Mange politiske partier vil nok, på overflaten, mene at de beskjeftiger seg med politikk og ikke så mye med etikk. Men graver vi litt dypere vil i hvert fall enkelte representanter for partiene si at «jo, vi har en etisk plattform».

– Hva en etisk overveielse er, kan selvfølgelig bli veldig diffust, og vi ser ofte at det på ingen måte er enighet om hva som er stødig etikk og hvilke etiske spørsmål som bør tas høyde for.

– Tradisjonelt i Norge har det ofte vært KrF som assosieres med å ha en tydelig uttalt etikk, mens de andre partiene kanskje har lagt mindre vekt på å tydeliggjøre etikken i sine partiprogrammer.

– Nå ser vi en økt sekularisering i samfunnet som også bidrar til at den religiøst fundamenterte etikken daler i popularitet. Men det er helt klart at det er KrF som tradisjonelt har referert mest til verdier og moralsk-etiske vurderinger. Disse er ofte knyttet til hjertesaker rundt for eksempel abort, aktiv dødshjelp, lhbt-rettigheter og så videre. Slik gjør kanskje saken i Drammen ekstra vondt for KrF, som altså mener å være fundamentert nettopp på stødig etikk.

Politisk makt veide tyngst 

– Nå er det allikevel ikke slik at religiøst fundamentert etikk er den eneste som noen gang har gjort seg gjeldene i Norge. For eksempel kan man jo, forenklet sett, si at den politiske venstresiden er preget av ideer om fellesskap mens den politiske høyresiden fokuserer på å beskytte individet. Begge disse retningene er jo også en slags etiske vurderingsskalaer, så på den måten kan vi ikke reservere etiske vurderinger til kun å omhandle kristne grunnverdier.

– Men generelt, ellers i politikken, tas nok etikk oftest frem i festtalene, og er betydelig vanskeligere å legge merke til i hverdagspolitikken.

– Saken i Drammen er på mange måter ekstra spesiell fordi det ble så tydelig at det oppsto et dilemma mellom politisk innflytelse og makt på den ene siden og etiske overveielser på den andre. KrF sto altså frem med at det var en tøff avgjørelse, og allikevel så vi at det ble spørsmålet om politisk makt som veide tyngst.

Saken i Drammen er på mange måter ekstra spesiell fordi det ble så tydelig at det oppsto et dilemma mellom politisk innflytelse og makt på den ene siden og etiske overveielser på den andre

– Norge er ukrainernes nærområde

I tillegg til uroen saken har skapt innad i KrF, har også flere representanter for andre partier og organisasjoner, reagert på det de opplever som en uetisk beslutning da Drammen kommunestyre, der FrP står sterkt, besluttet å ønske seg ukrainske flyktninger fremfor de fra andre land, for eksempel land i Asia og Afrika. Utrop spør partiets kommunikasjonssjef, Jon Helgheim om partiet har drøftet de etiske aspektene ved beslutningen, og om hva som i tilfelle er lagt til grunn for at det ble konkludert med at denne avgjørelsen var etisk gangbar? Var etisk gangbarhet en komponent i overveielsen?

– Det er en rekke etiske sider som selvsagt er nøye vurdert i dette spørsmålet. Dagens asylpolitikk er grunnleggende uetisk, der man gir opphold til noen få som klarer å komme seg til Europa gjennom en livsfarlig reise. Tusenvis dør hvert år i forsøket. Å bidra til å bosette personer som sendes ut på livsfarlige reiser, er å bidra til en politikk tusenvis av mennesker dør av. Dette er grunnleggende uetisk og det ønsker ikke Drammen FrP å være en del av.

– Videre er det uetisk å bosette langt flere enn man klarer å integrere. Drammen har bosatt tusenvis av flyktninger fra land hovedsakelig i Midtøsten og Afrika, disse gruppene kjennetegnes ved å ha mange av de samme integreringsproblemene og mange faller utenfor. Videre bosetting av personer fra de samme gruppene vil føre til at enda flere faller utenfor og ikke får den hjelpen de trenger, forklarer Helgheim.

Overordnet, I hvilken grad er etiske overveielser en del av partiets prosesser når det tas beslutninger – ikke utelukkende i innvandringsspørsmål, men også på andre områder? Opererer partiet med en form for felles etisk kompass som ligger i fundamentet av de politiske beslutningene som tas?

– Etiske overveielser er en veldig viktig del av FrPs politiske beslutningsprosesser. Vi legger til grunn vår egen etikk som fokuserer på hvordan vi skal nå frem til ofrene for den feilslåtte politikken som det politiske flertallet har ført, heller enn å følge det politisk korrekte flertallet som vi mener til stadighet bare lytter til de som roper høyest. Det gjelder absolutt også i Drammen-saken. Mange barn og unge lider under dårlige oppvekstvilkår fordi ressursene ikke strekker til når det stadig bosettes flere enn man klarer å integrere, og grunnen til at dette skjer er fordi noen sterke stemmer roper veldig høyt om man forsøker å dempe bosettingspresset.

– Etiske overveielser er en veldig viktig del av FrPs politiske beslutningsprosesser.

Generelt er det, siden Russlands invasjon av Ukraina, kommet til overflaten at mennesker på både politisk høyre- og venstreside opplever det mer naturlig å hjelpe mennesker i Europa enn de fra andre verdensdeler, og mange begrunner dette med at «det er mer naturlig», altså med en form for sirkulært resonnement som i grunnen ikke forklarer så mye. Hva er det, for Fremskrittspartiets politikere og velgere, som gjør at det er «mer naturlig» å hjelpe europeere fremfor mennesker fra Asia eller Afrika som muligens lider akkurat like mye?

– Jeg har ikke sett at noen har argumentert med at det er mer naturlig å hjelpe europeere enn andre. Vi har derimot sagt at fluktproblemer løses best i nærområdene. Det er fryktelig dyrt, lite hensiktsmessig og svært farlig å bidra til at mennesker skal reise over flere kontinenter for å søke beskyttelse. Vi kunne hjulpet langt flere mennesker dersom vi hadde bidratt med mer penger til nærområdene i Midtøsten og Afrika, enn om vi henter dem hit. Det er dermed uetisk å hente dem hit. Nå har det brutt ut krig i våre nærområder, vårt naboland har angrepet sitt naboland. Da skal vi selvsagt følge opp det vi alltid har sagt, at flyktninger må hjelpes i sine nærområder.

Partiene foretrekker abstrakt etikk

Tilbake hos Bernt Aardal, spør vi om hvorvidt politikernes hang til å velge strategi fremfor etikk er noe folket bør være bekymret over:

– Vel, det som er interessant er at i saken i Drammen har en del politikere vært ekstremt tydelige, nettopp med hva de opplever som god etikk, samtidig med at de også gjør det klart at politiske hensyn allikevel går først. Det kan bidra til å svekke betydningen av etiske vurderinger i politikken, og det kan jo vekke bekymring.

– Samtidig ligger det innebygd i politikken at ulike hensyn brytes mot hverandre. Politikerne inngår kanskje kompromisser og sier: «Ideelt sett hadde vi ønsket et annet utfall, men nå satser vi heller på en sier neste gang» og så videre.

– Akkurat hva som er etisk gangbart er selvfølgelig også litt som en tøybar strikk, og partiene argumenterer nok litt etter hva som er mest lønnsomt i øyeblikket. Et parti kan enten se på politikk som et spørsmål om verdier og ideer, eller de kan se politikken som interessekamp.

– Og noen ganger kan man høre et parti si at «dette er i tråd med partiets grunnsyn», hvorpå det selvsamme partiet i en annen sammenheng kan deklarere at de «ikke ønsker å bli ideologisk blinde», at de må «stikke fingeren i jorda» og så videre.

– Mange partier vegrer seg for å gå for mye inn i hva de praktiserer av etikk, for det kan være store splittelser innad i partiene eller innad i koalisjonene. Derfor trekker partiene heller frem en mer abstrakt etikk, enkle slagord som «individet i sentrum» eller «et sterkt fellesskap».

Mange partier vegrer seg for å gå for mye inn i hva de praktiserer av etikk, for det kan være store splittelser innad i partiene eller innad i koalisjonene.

Krevende å bli utfordret på etikk

I et skriv fra Statsforvalteren i Oslo og Viken til Drammen kommune informeres det om at statsforvalteren foreløpig avventer ny gjennomgang av saken i kommunestyret. Seniorrådgiver ved statsforvalterens juridiske avdeling, Gøril Hjelseth, forklarer for Utrop hva som er saksgangen herfra:

– I dette tilfellet har minst tre av kommunestyrerepresentantene fremmet krav om lovlighetskontroll, og da er det vanlig at den samme forsamlingen vurderer saken på nytt. Det har også kommunestyret i Drammen informert om at de skal gjøre den 19. mars, altså vurdere om kravet om lovlighetskontroll gjør at de nå ønsker å endre vedtaket fra den 13. februar. Dersom kommunestyret ikke finner grunn til å endre vedtaket, skal kommunen sende saken til oss, hvorpå vi gjennomfører lovlighetskontrollen.

– Dersom kommunestyret velger å endre det opprinnelige vedtaket og får på plass et nytt vedtak, kan selvfølgelig også dette vedtaket gå videre til lovlighetskontroll dersom mer enn tre representanter ønsker det. Statsforvalteren vil også på eget initiativ kunne gjennomføre lovlighetskontroll av et eventuelt nytt vedtak.

Tilbake hos Aardal spør vi til slutt hvorfor partiene er så forsiktige med å snakke om sine etiske kompass:

– Det å bli utfordret på egne etiske normer og rammer kan være ganske krevende for mange. Etikken er viktig, men den kan virke splittende, så det er ikke det enkleste et parti gjør å skulle understreke hvilken etikk de stiller seg bak.