Stortingspolitiker Rasmus Hansson i MDG kommer med anklager mot MINORG-leder om at han skal ha kommet med pro-russiske utspill. Foto: Flickr/Monica Løvdahl/Miljøpartiet De Grønne
Leder i MINORG. Qasim Ali, mente MDG gikk imot religionsfriheten ved å nekte russisk-ortodokse menigheter statsstøtte. Nå mener MDGs Rasmus Hansson at Ali har kommet med pro-russiske synspunkter.
Stortingspolitiker Rasmus Hansson, reagerer på et oppslag i Utrop, hvor Ali ble intervjuet om MDGs forslag til statsstøttenekt overfor russisk-ortodokse menigheter.
Forslaget kom i kjølvannet av flere saker i Sverige, hvor russisk-ortodokse menigheter har blitt anklaget for spionasjevirksomhet for Putin-regimet.
Qasim Ali i MINORG mente dette var en restriksjon på religionsfriheten:
– Vi ser dette er en farlig og grunnløs sammenblanding av religion og geopolitikk, sa han nylig til Utrop.
Fremstår som pro-russisk
Hansson mener på sin side at Ali har kommet med utspill som kan tolkes som pro-russiske, og at dette ikke kom frem i første sak Utrop skrev.
– Han her ved flere anledninger uttalt seg svært negativt mot å støtte Ukraina. Han mener blant annet at “Norge har gått all inn i krigen mot Russland” – selv om det er Russland som startet dette, og vi kun hjelper Ukraina med å forsvare seg selv ved å sende våpen.
– Hvorfor mener dere i MDG at Qasim Ali er pro-russisk?
– Fordi han har hatt flere uttalelser som understøtter russiske talepunkter, som at Norge trener ukrainske soldater som skal forsvare landet sitt, og at det innebærer at “rasjonaliteten er død”. Ali har også antydet at ukrainerne bør legge ned våpnene sine og bare la seg overkjøre av Russland, og at det ikke er noe poeng for Norge å støtte Ukrainas kamp for frihet og egen suverenitet.
Uklare motiver
Hansson ser det som problematisk at Ali flere steder går ut i forsvar for den russisk-ortodokse kirke og ut mot MDGs forslag om å frata statsstøtten.
– En ting er koblingene til russisk etterretning. Samtidig er det ikke tydeliggjort at han også på flere andre områder tilsynelatende støtter Russland. Det setter hele kritikken mot oss i et annet lys, og skaper spørsmål rundt hva motivasjonen hans egentlig er her. Det er også synd for Minorg som organisasjon at personen som fronter denne saken har såpass ytterliggående standpunkter i favør Russland, som skaper tvil om Ali gjør dette av hensyn til religionsfrihet eller egne personlige overbevisninger i krigen mellom Ukraina og Russland.
Skillet mellom religion og nasjonal identitet
– Kan man her skille mellom religionstilhørighet og nasjonal identitet?
– Ja, og det gjør MDG så langt det lar seg gjøre. MDG ønsker ikke å gå etter vanlige russere, og mener at mange vanlige russere også er ofre for Putin og Kremls fiendtlighet mot andre land og egen befolkning. Men dette er en konkret organisasjon som er ledet av en person med tett kobling til Putin, og som har hyllet krigen i Ukraina som religiøst riktig. Når disse menighetene er underlagt den kirken, skaper det åpenbare spørsmål.
Videre utdyper Hansson:
– Problemet er også at Russland aktivt bruker egne statsborgere i stor grad til etterretning og andre negative formål, og blander inn sivile formål med militære fordi de ikke skyr noen midler i det de ser på som en kamp mot Vesten.
Kritikk mot Vesten vanligere hos innvandrere
– Kan uttalelsene hans tolkes som et standpunkt mot vestlig politikk, og kritiske standpunkter som er utbredt hos en del ikke-vestlige innvandrere?
– Vi ser at mange innvandrere av gode grunner er kritiske til USA. USA har gjort ufattelig mye dumt i Midtøsten som MDG også er motstander av. Men jeg kjenner mange som klarer å skille mellom det å være ikke-vestlig innvandrer og å støtte Russland. USAs ulovlige kriger mange steder er ingen grunn til at Russland kan gjøre det samme nå mot Ukraina, og heller ingen grunn til å innta prorussiske standpunkt.
– Vi må kunne kritisere Vesten når det er fortjent, uten å ta siden til russisk imperialisme som koster sivile liv hver eneste dag.
– Stempler meningsmotstandere
Qasim Ali skriver i et tilsvar til Utrop at han ser på utspillet som tåpelig.
Leder i MINORG, Qasim Ali, ser på utspillet som generaliserende, tåpelig og som stempling.
Foto : Privat
– Hansson og MDG innser nok hvor tåpelig – og farlig – deres generaliserende utfall mot religionsfriheten til en religiøs minoritet i Norge var. I stedet for å innrømme feil, tyr Hansson til det styggeste og enkleste kortet: å stemple en meningsmotstander som en ”mørkemann” og “pro-russisk”. Dette er svakt av en toppfigur i MDG, og det kan skade deres troverdighet på sikt.
– Hvorfor er du uenig i karakteristikken som pro-russisk og anti-ukrainsk?
– Mitt engasjement i denne saken handler om prinsipper, ikke geopolitikk. Når staten begynner å bruke trosstøtte som et utenrikspolitisk virkemiddel, svekker det religionsfriheten i Norge. Det må være mulig å kritisere norsk eller vestlig politikk uten at man blir stemplet som «pro-russisk». Å si at «rasjonaliteten er død» når Norge trener soldater og sender våpen til en krig, er en kritikk av vår egen politikk – ikke et forsvar for Russlands invasjon.
– Skal moskéer også straffes?
Ali ser dette også som en avsporing i debatten.
– I kjernen handler dette om hvordan MDGs forslag setter en farlig presedens for religionsfriheten i norge. Hvis russisk-ortodokse menigheter mister statsstøtten på grunn av sine antatte sympatier, hva blir da neste steg? Skal moskeer straffes for å støtte Palestina, eller kirker for å støtte USA eller Israel? Prinsippene må gjelde likt, ellers er det symbolpolitikk.
Vil ha krigsstans
Qasim Ali ser det som et intellektuelt lavmål å bli karikert som putinist bare fordi han mener krig ikke er veien til fred i Ukraina.
– Jeg vil ha slutt på lidelsen, og i likhet med flertallet av Ukrainas befolkning støtter jeg derfor krigsstans, en politisk løsning og fredsforhandlinger. Jeg har også i likhet med stadig flere ukrainere lav tillit til at det korrupte Zelensky-regimet, som heier på Israels folkemord i Palestina, er godt skikket til å ivareta sivilbefolkningers interesser.
– Jeg har problematisert det å ukritisk pøse våpen inn i Ukraina, inkludert til nazistgruppen Azov, både fordi det er uansvarlig og forlenger krigen. Det å diskredittere slike synspunkter som “pro-russisk” er et retorisk grep, ikke faktabasert argumentasjon.
Alvorlige anklager
– Hva tenker du om at russisk-ortodokse menigheter i Sverige er blitt tatt for spionasje?
– Det finnes så vidt meg bekjent ikke bevis på at denne kirken har gjort noe ulovlig i Norge. Det å fremsette anklager om at folk er agenter for en fremmed makt uten konkrete bevis, er ganske alvorlig. Amerikanske politikere har iløpet av krigen i Gaza fremsatt slike anklager mot Palestina-aktivister. Ser MDG denne større politiske og diskursive konteksten? Innser de at det å komme med anklager og forslag om straffereaksjoner før ulovligheter er påvist, er stigmatiserende, og mistenkeliggjør både ukrainerne og russerne som er tilknyttet trossamfunnet?
Selektiv religionsfrihet
Her handler også om grensesetting, mener han.
– Hvis man først skal begynne å kutte støtten til trossamfunn som har forbindelser til undertrykkende stater eller støtter menneskerettsfiendtlig politikk, hvor skal man sette grensen og hvem skal settes under kritisk søkelys?
Han ser for seg at MDG bør ta til orde for å undersøke alle trossamfunn på lik linje slik at man ikke får politisert forskjellsbehandling av religion.
– Vi har sett rapporter og forskning på at hinduistiske grupper i Storbritannia og USA støtter det grovt autoritære og undertrykkende Modi-regimet i India, uten at man retter et mistenkliggjørende blikk mot det hinduistiske trossamfunnet i Norge av den grunn. At MDG og Rasmussen ikke engang vil pirke borti DMTs åpne støtte til og propaganda på vegne av Israel, avslører at partiet ikke inntar et prinsipielt, men selektivt, standpunkt i spørsmålet om trossamfunns legitimering av voldelig urett.
