Feirer flerkulturell helgen

St. Georg av Lydda: romersk soldat, født i det som nå er dagens Syria.
Foto: Wikimedia Commons
Katalanere, engelskmenn og palestinere har ham som skytshelgen.

Kalenderen i dag viser 23. april, en dato som er forbundet med å markere et av antikkens kanskje mest samlende og flerkulturelt profilerte av helgener, nemlig St. Georg.

Georg-ridderen, Sankt Georg eller Sankt Jøran (275-280-23. april 303), var en kristen martyr under keiser Diocletians forfølgelse. Han ble senere kanonisert av Vatikanet. I Danmark og Norge har han også blitt kalt St. Jørgen.

Lite er kjent om hans liv. Han ble født i det nåværende Syria. Som offiser i den keiserlige hæren fikk innflytelse i hoffet og lyktes blant annet å omvende keiserinne Alexandra til kristendommen, noe som igjen kan ha foranledet den hittil temmelig tolerante keiseren til å innlede sin blodige forfølgelse av kristne. I 303 ble Georg fanget, torturert og til slutt, sammen med Alexandria, henrettet utenfor byen Diospolis i Palestina. Ifølge legenden skal St. Georg reddet en hel by, en jomfru eller prinsesse fra en drage.

Fra omstridt til legitimt: St. Georgsdagsfeiringen har ofte blitt forbundet med nasjonalisme og høyreekstremisme. Nå har dagen status som uoffisiell nasjonaldag for engelskmennene og fått et mer fordøyelig festdagstempel. Bildet viser eldre menn som utfører den erkeengelske tradisjonelle morris-dansen.
Foto : Patrick Mayon

Fleretnisk, flernasjonalt..

Nasjonalfølelse i roseformat: St. Georgsdag er også viktig for katalenerne, som har som skikk å gi hverandre roser og bøker for å feire anledningen.
Foto : Sergi Larripa

St. Georgsdag feires blant flere etniske grupper, nasjoner og religioner. I England feires dagen som uoffisiell nasjonaldag, ikke helt uten kontrovers, ettersom dagen historisk har blitt assosiert med nasjonalister på ytre høyrefløy. Kirker, puber og andre offentlige steder dekoreres med det eldgamle St. Georgsflagget (rødt kors på hvit bakgrunn) og London holder en årlig parade.

Stekt lam er den vanligste retten blant både ortodokse østkristne og muslimer i Midt-Østen og på Balkan når de skal feire St. Georg.
Foto : Wikimedia Commons

I de spanske provinsene Valencia, Aragon og Katalonia blir også anledningen behørig feiret, særlig i sistnevnte. Kjent som “la diada de Sant Jordi”, er dagen noe av det nærmeste man kan komme en katalansk nasjonaldag.

Også i Russland, og land på Balkan og Kaukasus (blant annet har eks-sovjetrepublikken Georgia ham som nasjonal skytshelgen) har man helgenmarkering. Særlig i Serbia og i de serbiskdominerte delene av Bosnia-Hercegovina, hvor dagen er kjent som “djurdjevdan”, går familier ut på piknik, griller mat og danser til tradisjonell folkemusikk. 

..og flerreligiøst

Også blant folk i majoritetsmuslimske land, spesielt det nåværende Libanon og Palestina (hvor helgenen tilbrakte sine siste leveår) har man markeringer som går på tvers av kulturskiller og religiøse forskjeller. St. Georgs-festivalen i Al-Khader på Vestbredden er et levende eksempel på dette. Her ligger et av Palestinas eldste gjenværende kristne klostre, og både muslimer og kristne samarbeider i festivitasen. Ifølge tradisjonen hjelper muslimene til med slaktingen av lammet og til å vokte og beskytte kristne pilegrimer. Til gjengjeld får de lov til å dekorere klosteret, f.eks med å ha halvmånen ved siden av ikoner av helgenen.