- Mer fundamentalistisk i Finland enn i Irak

En helt vanlig norskfinsk-kurdisk familie

Innvandring sørger for befolkningsveksten i Norge, særlig i storbyene, konstaterer ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).
Foto: Liisa Koivulehto, Ruijan Kaiku
Norsk-finske familier strever ofte med to språk og kulturer. Hjemme hos Laura og Niko er det seks språk og fire kulturer.
Liisa Koivulehto, redaktør i Ruijan Kaiku
Latest posts by Liisa Koivulehto, redaktør i Ruijan Kaiku (see all)

Lania på tre og et halvt år snakker tre språk og holder på å lære to til. Hva blir hennes morsmål?

Norsk er nok det sterkeste språket i dag: Det lærer hun i barnehagen. Mamma snakker finsk og pappa kurdisk. De lærer hverandres språk. Mamma har begynt å studere arabisk. Lania følger med når pappa snakker tyrkisk og arabisk med venner. Av og til snakker pappa engelsk. På YouTube kan de finne søte animasjonsfilmer på engelsk og arabisk for barn.

Møttes på gatekjøkken
– Lania har begynt å lære arabisk i moskeen, forteller mamma Laura.

Tanken på å gå i hijab i Haapavesi sentrum i Finland hvor foreldrene mine bor, føles ganske fremmed.

I moskeen?

– Alnor-senteret har arabisktimer for barn på lørdagene, forteller Laura Mattila.

Laura kommer fra en gammelæstadiansk familie i Finland med mor, far og 14 barn (læstadianerne er en luthersk vekkelsesbevegelse, red. anm.). Hun flyttet hjemmefra som 17-åring. Høsten 2002 skulle hun til Luxembourg som au pair, men en venninne lokket henne med til Norge. På vei til Oslo tok de en sving via Tromsø og fikk arbeid hos Renholdsservice AS.

Tilfeldighetene gjorde at hun var ofte på et bestemt gatekjøkken i Tromsø sentrum og ble kjent med kurdiske Adil Karim Mohamad, også kjent som Niko. Etter flere måneders betenkningstid tok hun imot hans middagsinvitasjon sommeren 2003, og siden har de vært sammen.

Livets store spørsmål
Laura konverterte til islam i 2005. Det er lett å tro at Niko hadde presset Laura, men det er ikke tilfelle.

– Det er jo jeg som kommer fra en fundamentalistisk familie! Niko hadde aldri vært aktivt troende. Etter at vi ble kjent, begynte vi å studere ulike religioner, forteller Laura.

Hun syns det fine i islam er at det er lov å spørre, og at det finnes grundige svar – noe hun ikke syns hun fikk i læstadianismen.

– Når du tviler og spør, får du høre at “nå er det djevelen som styrer dine tanker”. Det holder ikke,  sier Laura, som mener livet ikke kan baseres på blind tro.

Fasten er også en prøvelsestid. I Tromsø har sola oppe opptil 19 timer i døgnet under muslimenes fastemåned ramadan.

Laura gikk ned seks kilo under fasten. Hun hadde vært litt engstelig på forhånd, men syntes dette var en fin opplevelse.

– Du tenker to ganger hva du putter i munnen i løpet av de korte timene det er lov å spise og drikke. Du tenker på de som ikke har mat. Du lærer selvdisiplin og konsentrasjon, sier hun.

Likestilt muslim
I Tromsø fins muslimer fra rundt 30 forskjellige nasjoner. Laura har fått nye venninner og lært å lage nye matretter og bakverk.

På besøk i Irak har hun fått sydd kurdiske klær som hun bruker når det er fest.

Men skautet/hijaben bruker du ikke?

– Jeg tror ikke jeg noensinne vil bruke det. Tanken på å gå i hijab i Haapavesi sentrum i Finland hvor foreldrene mine bor, føles ganske fremmed, sier hun.

De har vært flere ganger i Finland og besøkt hennes familie. To ganger har Niko og Laura vært på besøk til hans familie i Irak. Niko er eldst av syv søsken.

– Han har ikke så stor familie, sier Laura.

Europeiske vaner
Hun syns Niko har flere europeiske vaner enn mange andre irakiske menn hun kjenner, til tross for at han er blitt praktiserende muslim: Niko leker med barna, lager mat, vasker og rydder hjemme og skifter bleier.

Det er Niko og Laura som står bak firmaen Mattila Renhold som ofte har annonser i lokalavisene. Firmaet har eksistert siden 2004. Laura gjør papirarbeidet og Niko jobber hos kundene.