Eid-feiring viser islams mangfold

Eid-feiring blant somaliere og pakistanere på Grønland. Ifølge forskernes Olav Elgvins og Kristian Rose Tronstads avhandling er dette de to mest religiøse grupper blant ikke-vestlige innvandrere i Norge.
Foto: Samer Shurukh
Norske muslimer Utrop har kontaktet, feirer Eid på forskjellig vis. Geografiske og kulturelle variasjoner pekes ut som hovedgrunnen. Feiringen sees på som likeverdig, uansett hvordan den foregår, poengterer de spurte.
0Shares

I dag og på fredag feires Id, høytiden som avslutter fastemåneden Ramadan. Forskjellige etniske grupper feirer på forskjellige dager.

Eieren av Madina Sweets, Younus Mohammad Sheikh, skal feire høytiden på torsdag. Han fastholder at alle han kjenner i Oslo, uansett etnisk bakgrunn, skal feire Eid på samme dag.

– Jeg har ikke hørt om så veldig mange, ihvertfall blant oss pakistanere som skal ha Eid på fredag, sier han bestemt mens han forbereder de tradisjonelle godteriene som så mange av Grønlands norsk-pakistanere kommer til å fordøye under feiringen.

Søtsakshandler Younus Mohammad Sheikh jobber på spreng for å ha de tradisjonelle pakistanske godteriene klare til den store dagen.
Foto : Samer Shurukh

Viktig med å holde ritualene
Første gangen Eid ble feiret var i år 624,
etter at profeten Mohammed og følget
hans hadde seiret i slaget ved Badr, som ligger i dagens Saudi-Arabia. Id er både en markering av
slutten på fasten og en feiring av økt gudsfrykt, hvor man feirer og takker Allah for å ha gitt den troende styrke til å gjennomføre fasten.

Eid-feiringen skal ikke misbrukes til å promotere splittelse eller sekterisme, sier imam og leder i det Islamske Felleskapet Bosnia-Herzegovina, Faruk Terzic
Foto : izbih.no

Høytiden feires med bønnesamlinger, gjestebud og
ved at man tar på seg nye klær. Andre vanlige ritualer er å besøke gravsteder og gi gaver og almisser til de fattige.

Stor takhøyde for teologi innefor islam, så lenge diskusjonen foregår på en saklig måte, sier norsk-marokkanske Zakaria Saaliti.
Foto : Privat

– Uansett så er det viktig at alle er med og følger ritualene. Høytiden gjelder alle muslimer, sier Sheikh bestemt.

Fokus på fellesforståelse

Faruk Terzic, imam og leder i det Islamske Felleskapet Bosnia-Herzegovina, sier grunnen til at man begynner feiringen i forskjellige dager kan begrunnes med en blanding av sedvane og tradisjon.

– Ifølge islamsk lov har skal man faste i 29-30 dager og så har man krav til opptil fire dagers Eid-feiring. Arabiske land har som tradisjon å starte en dag etterpå i forhold til land som Tyrkia, Bosnia, Pakistan. Iran eller de fleste nord-afrikanske og afrikanske land sør for Sahara hvor det finnes store muslimske minoriteter. Enkelte bruker å se etter nymånen, andre foretrekker mer kompliserte astronomiske kalkyler.

Terzic er soleklar på at Eid skal være en samlende høytid.

– Har man gjennomført fasten i 29 eller 30 dager så har man rett til å feire uansett. Selv om vanene varierer fra land til land, så er dette en feiring i toleransens ånd. Eid har ingen plass til de som vil problematisere det utifra en etniskfiksert og sekterisk tankegang.

Slik som kristne
Norsk-marokkanske Zakaria Saaliti er islamstudent. Ifølge ham er mangfoldet av tolkningene om hva som er “riktig” Eid-feiring sammenlignbart med kristendommens julefeiring.

– Husk at katolikker og protestanter feirer jul før og den ortodokse kirken først etter nyttår i den vestlige gregorianske kalenderen, påpeker han.

Saaliti synes det er greit med litt uenighet angående høytiden, sålenge man ikke blir respektløse overfor hverandre.

– Noe som jeg tror kan forvirre muslimer i Norge er at man ikke har en bestemt autoritet som kan gi faste retningslinjer. Samtidig er jo litt av sjarmen med islam at man ikke føler noe standardiseringsbehov, og at religiøse høytider oppleves som sterkt personlige. Når man diskuterer på teologisk grunnlag, viser det at det faktisk finnes større takhøyde innenfor islam enn det mange skulle tro, avrunder han.