Norsk-serbisk band gir ut ny plate

Rakija, slik de framsto under lanseringskonserten fredag på Parkteatret.
Foto: Claudio Castello
1. september ga Rakija ut sin første plate noensinne. Fredag hadde bandet releasekonsert på Parkteatret.
Bandet har gjort store fremskritt siden starten i 2007. Etter flere år som liveband, og uttallige konserter i Oslo, rundt omkring Norge og turne i Serbia i fjor har Rakija fått seg ny manager og startet opp egen label.
Ifølge frontmann Janko Radovanovic er det å ha gitt ut plate og fått i gang eget label beviset på at man har klart å ta det avgjørende skrittet til også å bli noe mer proffe.
– Rakija Records skal sørge for egne utgivelser og samarbeidsprosjekter med andre musikere innefor verdensmusikksjangeren. Så stilmessig kommer vi ikke til endre oss så mye. Vi skal fortsatt holde oss innenfor crossover og balkan, forteller Radovanovic til utrop.no.
Mangfoldige
Syv musikere utgjør den nåværende bestningen i Rakija. Alle med sine preferanser og bakgrunn, noe som igjen gjenspeiler seg i musikken. Platen, som heter Ojda, representerer på en god måte kulturblandingen i bandet, ifølge 31-åringen fra Pristina.

– Ojda er ikke bare et norsk uttrykk for forbauselse, men også et musikalsk kraftuttrykk på serbisk. Bandet syntes tittelen passet veldig godt på å beskrive hvem vi er, legger han til.

Er dette et uttrykk for at bandet har fått en mer konkret identitet?

– Ja, på en måte. At vi nå gir ut en plate betyr at flere nye dører åpnes, og at folk som ikke visste om oss eller aldri har sett oss live nå har en anledning til å bli kjent med bandet.

Krangler lite

Utrop spurte alle fremmøtte bandmedlemmer vi fikk intervjue på Øvingshotellet om hva som var det viktigste de hadde lært i løpet av tiden de hadde vært i bandet. For vokalist Biljana Dragisic har samholdet vært viktigst.

– Hva vi har fått til i løpet av den tiden med så mange som syv musikere i bandet er det som er beholdningen for meg. Å jobbe sammen via våre personligheter og ulike stiler har vært den store opplevelsen for meg. Ikke minst siden jeg selv er fra Serbia har det vært en læreprosess å jobbe med folk som har sine egne tolkninger av hva som er balkan-stilen.

Radovanovic er enig i at bandet har blitt enormt sammensveiset gjennom fire års livekonserter og reising.

– Jeg tror ikke jeg har vært borti en musikergruppe med så lite negative gnister og krangling.

Ikke engang litt “samboerkrangling”?

– Nei, ikke det heller (hele gruppen bryter ut i latter). Hvis det er noe i det hele tatt å utsette på så har det vært i form av andre mennesker i bransjen som er klare til å tråkke på deg for egen vinnings skyld. Og jeg tror suksessen vår så langt ligger i at vi har en form for samarbeide hvor premissene er inkludering og åpenhet fremfor egoisme.

Handler om samspill

For vokalist og perkusjonist Merete Fjeldbo har møtet med publikum vært den mest læringsrike erfaringen.

– Først når man er ute blant folk at man virkelig merker om det man gjør funker eller ikke. Jeg har sett at vi har funnet vårt publikum og for meg personlig er dette en inspirasjon når ting går litt opp-ned i artistlivet, sier Vestfold-jenta.

Trommis Halvor Dale har vært snart tre år i bandet. Ifølge ham selv er dette første gang i karrieren han virkelig har tenkt over hva det vil si å formidle noe til et live-publikum.

– Å kunne spinne videre på dette har lært meg å bli en bedre musiker. Ikke bare på det tekniske, men også på det følelsesmessige planet.