– Melafestivalen ekskluderer

Ekskluderer: Antonio Mendez mener Mela ikke representerer alle innvandrergrupper i Oslo. Her fra fjorårets festival på rådhusplassen. Foto: Lars Gartå.
– Mela har et altfor ensidig fokus på musikk fra Asia, spesielt fra Pakistan. Det mener jeg ikke er forenlig med en festival som skal være flerkulturell, sier Antonio Mendez i Radio Latin-Amerika. Han får støtte fra andre  ledere fra innvandrerorganisasjoner, som ikke er imponert over årets program.
0Shares

Signalene Mendez har fått fra miljøet er tydelige: Latinamerikanere føler seg ikke hjemme i Melafestivalen. Årets Mela-festival går av stabelen fra 23. til 26. august.

– Det er mange der ute som føler seg utenfor under Meladagene. Det bor over 18 000 latinamerikanere i Norge, de fleste i Oslo. Derfor er det synd at de ikke blir inkludert mer. I Oslo bor det over 150 000 innvandrere, så det er snakk om mange andre grupper også. Festivalen gjør ikke en god nok jobb med å inkludere, sier Antonio Mendez, dj og radioansvarlig i Radio Latin-Amerika.

– Kjent som “den pakistanske festivalen”

Mela-programmet virker i dag mer segregerende enn inkluderende, sier Edith Stylo, leder for Den polske klubben.
Foto : Ola Gjethammer

– Aldri har vi hatt et mer variert tilbud enn nå, sier Khalid Salimi, kunstnerisk leder for Mela-festivalen.

Mendez får støtte fra blant annet Barth Niava fra Center for Afrikansk Kulturformidling (CAK) og Edith Stylo, kunstner og leder for Den polske klubben. Sistnevnte er ikke nådig i sin kritikk.

– Med 30 års erfaring innen feltet, er jeg opptatt av inkludering, brobygging og interkulturell kommunikasjon. Her mener jeg Mela svikter totalt som knutepunkt-festival. Hvorfor er ikke den samiske kulturen representert? Hvor er den europeiske? Den latinamerikanske? Den australske? I mine kretser går Mela under betegnelsen “Den pakistanske festivalen”, det er hovedinntrykket. Det synes jeg er veldig synd, sier hun.

Stylo mener Melafestivalen er den største av sitt slag i landet, både i omfang og økonomisk, derfor er det betenkelig at de ikke appellerer til flere grupper.

– Slik programmet er i dag, virker det mer segregerende enn inkluderende. De bør ta inn kulturuttrykk fra alle verdensdeler, sier hun.

Manu Chao  et steg i riktig retning

Til tross for dette ser kritikerne flere lyspunkter i årets program. Mendez trekker fram den populære, franske latino-artisten Manu Chao som et positivt innslag.

– At de nå har han i programmet, tror jeg er en innrømmelse av at de ikke har vært flinke nok med å inkludere alle grupper. Det er ihvertfall et steg i riktig retning, likevel savner jeg flere headlinere fra land som er godt representert i Oslo, sier han.

 Mela:  Vi tar selvkritikk

– Vi prøver å inkludere artister fra alle verdenshjørner og utvider programmet for hvert år som går, sier Khalid Salimi til Utrop. Foto: Pressebilde Mela.
Foto : Melafestivalen.no
Vi forstår at noen kan føle seg lite representert. Men vi utvider programmet med artister fra stadig nye områder hvert år. I 2001 begynte vi som en festival for norsk-pakistansk kulturutveksling. Siden 2002 har vi hatt innslag fra alle verdenshjørner, sier Khalid Salimi, festivalens kunstneriske leder, til Utrop.
 
– Eksempelvis har Mela engasjert en prosjektleder for å jobbe med norsk-polsk kultursamarbeid.

Hva synes du om at noen kaller Mela for “den pakistanske festivalen”?

– Aldri har vi hatt et mer variert tilbud enn nå, og hvis du ser på årets program er det kun én artist blant våre headlinerne som er fra Pakistan. Nå får vi faktisk klager på det motsatte: Flere synes festivalen har for lite innslag av artister fra India og Pakistan, så dette er en hårfin balanse der vi forsøker å imøtekomme alles ønsker og behov så godt vi kan, sier Salimi.

Burde satse på temaår

Shahzad Ghufoor er bollywoodfilm-distributør og arrangør av kulturarrangementer. Han mener Mela har et bredt spekter av artister fra forskjellige verdensdeler.

– Mela har selvfølgelig et stort innslag av pakistanske artister, men vi må ikke glemme at norsk-pakistanere er kjernepublikummet deres. Som Salimi sier, startet det opp som en ren pakistansk festival som etter hvert har blitt mer og mer internasjonal, sier han.

Ghufoor er fornøyd med festivalen og synes utviklingen er positiv.

– Ellers mener jeg de kanskje burde ha et nytt tema hvert år hvor oppmerksomheten blir rettet spesielt mot en gruppe. De burde ha afrikansk temaår, europeisk temaår og så videre, foreslår han.