– Naiv norsk tro på vitenskap

 
Foto: Universitetet i Oslo/Pressebilde
Debatten om omskjæring er preget av en del underliggende og ikke så lite skremmende premisser som springer ut av norsk selvforståelse, mener religionshistoriker og Civita-mann Torkel Brekke. 
0Shares

Debattene om omskjæring, om hodeplagg og om religiøse slaktemåter bygger på en del felles premisser som sjelden kommer til overflaten, men som er viktige for å forstå ideologi i dagens Norge, mener Brekke, som er professor i religionshistorie. Det kommer fram i en kronikk i Aftenposten. 

Han mener disse premissene blir tydelige hvis man ser kritisk på medieinnlegg om disse temaene.

Torkel Brekke er kritisk til måte debatten om omskjæring av gutter har utspilt seg i norske medier de siste månedene.
Foto : Universitetet i Oslo/Pressebilde

“Norge mest opplyst”
– 
Hovedpremisset er antagelsen om at man i Norge har nådd et nivå av opplysning og utvikling som gjør at man er i stand til å vurdere verdens kulturer og religioner på en nøytral og upartisk måte. En side ved dette er en sterk og naiv tro på vitenskap, skriver han. 

Det andre premisset han trekker fram er at verden utenfor Norge, og spesielt utenfor Europa, stort sett består av kulturer som er tilbakestående og undertrykkende.

– Det er spesielt tre grupper som må reddes, ifølge dette verdensbildet: Kvinner, barn og dyr. Kvinner tvinges til å gå i klær som dekker dem til, og de får ikke kjøre bil og gå på nattklubb. Barn omskjæres, og utsettes for annen religiøs «mishandling». Dyr slaktes på måter som man mener er barbariske, fortsetter han i kronikken.

Illiberalt
Brekke konkluderer med at debattene ofte blir illiberale fordi mange ser ut til ville bruke statlig makt, lover og regler for å innskrenke handlefriheten til individer og grupper, og stadig presse grensene for politikk inn på områder som utvilsomt bør tilhøre den private sfære.

– Mange av innleggene om omskjæring av gutter, inkludert Barneombudets, lider av disse svakhetene, avslutter han.