Foto: Claudio Castello
Under møtet kom det frem at særlig innvandrere lenge har vært underrepresentert blant publikum på konserter, teatre og utstillingsåpninger. Mange jobber for å nå et yngre og mer mangfoldig publikum, men få har funnet nøkkelen til suksess.
Frida Rusnak, prosjektleder i TrAP mener det er viktig å bli flinkere til å tenke utenfor boksen for å finne veien frem til publikumsgrupper som er vanskeligere å nå.
– Vår erfaring har vært at gjennom jobben med ulike internasjonale prosjekter har det vært viktig å samarbeide både med kunstnere utenfra, og med kunstnere innenfra, altså de som har flerkulturell bakgrunn.
En kultursektor med mye å lære
TrAP har mye å lære, konstaterte Rusnak.
– Vi skal i økende grad komme i kontakt med diasporaorganisasjoner, ungdomsmiljøene og andre instanser som jobber med flerkulturell befolkning i store byområder i Norge.
– Hvorfor tror du unge og folk med innvandrerbakgrunn ikke benytter seg like ofte av kulturtilbud?
– Jeg tror årsakene kan være mange. Én ting er billetter som koster mye, men en annen og kanskje viktigere faktor, er å se på hvem som står på scenen. Hvem er det som stilles ut? Vi må innse at representasjonen av innvandrere på norske scener er lav.
Hun poengterer også hvor få med innvandrerbakgrunn som jobber administrativt i kultursektoren.
– Hadde kultursektoren hatt flere med innvandrerbakgrunn i styre og stell, så hadde man hatt en økende identifisering. Vi ville få det lettere med å få frem flere artister, og derav publikummere, med større mangfold i kulturen.
Jobber på lokalnivå
Refka Kovac er fagansvarlig ved Interkultur i Drammen Kommune, og jobber for at kulturtilbudet i Drammen skal nå alle. For henne og organisasjonen hun representerer har løsningen vært å jobbe med lokal forankring.
– Vi har tiltak som blant annet Kulturdagene i Drammen. Vi jobber også tett opp mot Buskerud Innvandrerråd for å finspisse de ulike arrangementene.
Kulturprosjektene kan ofte handle om musikk, dans og fortellerkvelder med historier fra de ulike innvandrergruppers hjemland. Ved flere av prosjektene involverer man også kulturmedarbeidere med etnisk norsk bakgrunn.
– Slik får vi til den naturlige toveiskommunikasjonen som man ofte snakker om når det gjelder “kulturmøter”.
Satser på nye innvandrerbakgrupper
I Drammen har man spesielt tenkt på de nye arbeidsinnvandrerne østfra, gjennom et eget prosjekt ved navn Det utvidede Europa.
– Her har vi jobbet systematisk med å involvere de ulike nasjonale foreningene og ambassadene. Vi ser tiltaket som viktig.
Interkultur har gjennomført en egen rundspørring, og basert på denne konkludert at det å ha kulturtilbud er relevant, også for de aller nyeste nyankomne.
– Tendensen vi ser at de nyeste arbeidsinnvandrerne østfra prioriterer hjem og jobb, samt kontakten med slekt og venner som de forlot i hjemlandet. Vi tenker at det også er berikende for hverdagen deres å ha andre opplevelser i Norge, avrunder Kovac.
