Foto: Claudio Castello
- Vant frem mot utestengelse av Facebook-gruppe - 22.04.2024
- Skeivhet, identitet og invidualitet - 22.04.2024
- Ny forskning: : Troende muslimer får bedre helse - 22.04.2024
Norsk-bosnieren, som har ledet kulturkollektivet Grünerløkka Alternatives, sier flerkulturelle aktører sliter med å få booking etter pandemien.
– I den siste tiden har vi ved flere anledninger sett at kultur og kultursteder er forbeholdt kun norsk kultur. Jeg ser at bookingsansvarlige i de ulike stedene ofte er menn, i 40-årene og etnisk norske.
Han mener forholdet må problematiseres.
– Om vi ser på ledelsen og programmet legger vi merke til ren norsk kulturprioritering. Det er noe som er fundamentalt galt hos enten bookingansvarlig eller ledelsen.
– Skal være mer representative
For aktører som ham er dette en utvikling som bekymrer.
– Oslo har blitt mer kulturhomogen. Hele bookingen er preget av kameraderi og det gjør kulturen og Oslo til et middelmådig sted, noe som er et kjempeproblem for oss som representerer norsk kultur internasjonalt.
– Føler du at dette handler om mer kommersielt fokus fra stedene? Om at de se på alternative scener som lite inntektsbringende?
– Egentlig er dette et svakt argument fra utestedene, scenene og bookingmiljøet. Hva private aktører vil gjøre er greit. Men problemet er at flere av disse stedene mottar flere millioner i statsstøtte, og da tenker jeg at de må oppfylle kriteriene til mangfold som gjelder i en verdenshovedstad som Oslo.
Når Dzanic har spilt på ulike scener etter pandemien, ser han også en endring på dansegulvet.
– Jeg ser at det er færre flerkulturelle nå etter pandemien, og føler at vi er tilbake på stadiet under 2000-tallet, hvor kulturscenene var mer etnisk oppdelte.
Utrop har prøvd å komme i kontakt med Kulturrådet for en kommentar, uten å lykkes.
