Japansk modernisme i Oslo

Dance of darkness – workshop med Daisuke Yoshimoto i august 2017 i Oslo
Foto: Song Chi
For mange mennesker i andre land er butoh, moderne japansk dans, fortsatt et ukjent konsept. Utrop fikk være med på en workshop i Oslo tidligere i år, hvor man kunne lære om danseformen.

Butoh Laboratorium er en ny dansegruppe i Oslo, som består av seks dansere med bakgrunn i kunst, dans og drama. Gruppen er interessert i Butoh-inspirert dans og improvisasjon og tilbyr workshops. Hit kan folk med ulik bakgrunn komme for å praktisere og utforske danseformen Butoh sammen.

Tidlig i høst organiserte de workshopen Dark of Darkness med Butoh-mesteren Daisuko Yoshimoto fra Japan.

Daisuke Yoshimoto er butoh-danser og koreograf og startet karrieren sin da han var 40 år. Før arbeidet han som sceneleder for danseren Kazuo Ohno i Japan.

Jeg vil snakke med deg med kroppen min.

– Jeg har ikke lært fra en lærer. Jeg har sett på mange dansere og lært av dem, sier han til Utrop.

Skapt eget dansespråk
Likevel har han samarbeidet med store butoh-mestere som Hisayo Iwaki, Yukihiko Sakai og Kazuo Ohno. Yoshimoto har skapt sitt eget unike Butoh-språk, og utforsket emner som død, androgyni og det groteske.

I løpet av de siste fire tiårene har han hatt workshops og forestillinger over hele verden, i Europa, Asia, USA og Sør-Amerika. Dette var tredje gang han kom til Oslo, etter invitasjon fra Karolina Bieszczad-Roley, en polsk butoh-fotograf og filmskaper som nå bor i Oslo.

Bieszczad tok en mastergrad i teaterstudier i Polen og en ph.d i utøvende kunst i London, med fokus på butoh-dans og butoh-fotografering. Hun begynte å fotografere butoh-dans i 2001 og har hatt utstillinger i Storbritannia, Polen, Norge og USA. Hun har også produsert og regissert flere butoh-filmer, som The Gardener-Winter (2011), The Gardener-Spring (2017), Kogut og Google body (begge i etterproduksjon).

Langvarig samarbeid
Bieszczad møtte Yoshimoto for første gang for 14 år siden og har jobbet flere ganger med ham i fotoprosjekter. Denne gangen inviterte hun ham til å være med på et fotoprosjekt som startet med en workshop med Daisuke Yoshimoto, to butoh moteshow, før det endte med en butoh-middag, The Last Supper – en kveld som kombinerte mat med butoh-dans, som Yoshimoto utførte. Hun sa at dette kan være hans siste internasjonale turné siden han fylte 76 år i august.

Verken Yoshimoto og Bieszczad har noe ønske om å definere eller forklare hva Butoh er.

– Jeg vil snakke med deg med kroppen min. Jeg bruker kroppen min, bruker bevegelser og elevene beveger seg med meg. Uansett hva de føler, er det deres erfaring. Alt er opp til dem, sier Yoshimoto.

– Hvis jeg forsto butoh, ville jeg slutte å være interessert i butoh, sier Bieszczad.

Uspesifisert sjanger
Faktisk er det ikke lett å få en klar definisjon av hva butoh er. Nettstedet Butoh Encounters, en kreativ plattform som ble startet opp av Bieszczad og som tidligere i år ble arrangert sammen med Oslo Butoh-laboratorium, beskriver sjangeren slik:

“Butoh, en japansk samtidsdans, avviser strenge definisjoner. Den kan utføres naken, eller i praktfulle kostymer. Folk kan danse i et tradisjonelt teater, eller hengende i en tau fra en skyskraper. En kan danse hypnotiserende sakte eller med voldsomme, krampeaktige bevegelser. Verdensbevisste, drømmende og irrasjonelle butoh-dansere gir publikum anledning til å ta med seg egne tanker og drømmer inn i verket.”

Mote-butoh
Karolina Bieszczad sier at hun ønsket å kombinere Butoh med et moteshow for å nå bredere publikum.

– Selvfølgelig var det andre kunstneriske mål i mitt hode også, å “smugle” inn den groteske kroppen som var merket av ufullkommenheter sett opp mot moteverdens tradisjonelle skjønnhetsfiksering, og å se den nye skjønnheten som stammer fra dette møtet; å forlate en klassisk måte å bruke kostymer på i forestillinger og eksperimentere med klærne som i forening med danserne griper deres materialitet og blir dansepartnere, sier hun.

Under forestillingen i Oslo bidro Daisuke Yoshimoto sammen med flere andre butoh-dansere: Margrete Slettebø, Kristin Nango, Azumaru, Megumi Wasaka.

Butoh har blitt kalt dødens og sykdommens dans, dansen for sjelets mørke og mumier. Man føler dette når man ser Daisuke Yoshimoto som utøver sin kunst i det tommet lokalet i galleriet fra 1857 tonesatt med symboltung musikk. De spiller ikke. Med alle sine bevegelser, ansiktsuttrykk og med hele kroppen ønsker danserne å formidle sitt budskap og sine følelser til publikum med en umiddelbar og omseggripende effekt. 

Hvorfor ikke ta turen og overvære en butoh-forestilling eller bli med i en workshop og øve og føle med kroppen?