Foto: Jonathan Vivaas Kise
«Hør’a, dagbok!» bygger på Sewalis kritikerroste barnebok med samme tittel og handler om Nansi som ikke er så god i norsk og får tips av læreren sin om å begynne å skrive dagbok. Nansi har egentlig andre ting å gjøre enn å skrive dagbok, hun drømmer nemlig om å bli Norges største rap-stjerne!
Boka skiller seg ut med et lekent språk som i lang større grad strekker seg etter å gjenspeile hvordan karakteren “Nansi” snakker, enn å føye seg etter grammatiske regler. En slik muntlig måte å skrive på ble populært etter at Zeshan Shakar skildret karakteren “Jamal” i suksessromanen Tante Ulrikkesvei, med karakterens egen talemeldinger. Men Sewali tar flere grammatiske friheter enn det Shakar gjorde, fordi Nansi ikke har bodd lenge nok i Norge til å mestre språket.
Slik lyder sammendraget av “Hør’a. dagbok”:
“Hør’a! Dette boka handle om meg, Nansi. Et 12 år gammel ugandisk kvinne fra Tøyen, med plan om å Norges STORESTE RAPSTJERNE. Men på vei til og bli Norges STORESTE RAPSTJERNE, det skje masse drama i min livet, ass. Du vil vite mer? Ja, ass. Jeg kan se på din trynen at du vil vite mer om Nansi, ass. Men da må du lese boka mi, skjønner? For boka mi er farlig, bror! Ses på første side!”
Handler om å være ny i Norge
Forestillingen er en fortelling om å være ny i Norge, og ble til da Riksteatret i 2021 inviterte alle med en idé om en mulig teaterforestilling, til å presentere denne for teatret.
Stykket er laget av Riksteatret i samarbeid med Hålogaland Teater og Oslo Nye Teater.
– Vi var ikke i tvil da Amina Sewali presenterte sin idé, sier teatersjef Arne Nøst via en pressemelding.
Idé fra forfatteren
Nøst forteller at teatre selvsagt alltid er på jakt etter historier som kan bli til nye forestillinger. Våren 2021 ga Riksteatret derfor alle som hadde en idé til en ny teaterforestilling, mulighet til å presentere denne for teatret.
– Da Amina Sewali kom til oss med ideen om å lage hiphop-musikal for hele familien av hennes egen «Hør’a, dagbok!», var vi ikke i tvil. Dette måtte bli til teater for hele landet.
Sewali er en norsk-ugandisk artist, musiker, komponist, manusforfatter og skuespiller. har også blitt en del av pensum for femteklasse i norsk, i tillegg til å bli nominert til Kritikerprisen, Bokslukerprisen og Barnas Bokpris.
Overfor Dagsavisen i 2021 fortalte Sewali om boken, og hvordan Nansis historie kunne gjenspeilet hennes barndomsopplevelser på skolen.
– Jeg gikk på forskjellige skoler, og var ofte den eneste melaninrike. Hver gang vi kom til kapitlet om slavetiden i USA, kunne jeg føle, som en slags energibølge, hvordan hele klassen snudde seg og stirret på meg, Det var ikke spesielt kult.
En Tøyen-historie
Skuespiller Samantha Gurah, som spiller hovedrollen som Nansi, har erfaring fra ulike scener i Norge og utlandet, samt film og TV.
– Så fikk jeg i fjor forespørsel om å være med i dette stykket, som virket som et flott prosjekt. Jeg kjenner litt til Amina fra før, synes hun lager stilige greier, og har klart å skape et spennende univers. Jeg var veldig nysjerrig på hvordan dette prosjektet skulle bli, og så synes jeg det er gøy å ha fått med Riksteatret, hvor vi skal reise landet rundt, sier hun til Utrop.
Gurah, som er norskfødt med ghanesiske foreldre, har selv bodd en del år på Tøyen, og kjenner seg mye igjen i historien.
– Nansi er en jente med mye pågangsmot, er uredd, og har lyst til å bli rap-stjerne. Hun har store planer, og lar seg ikke stoppe av språkutfordringer eller dysleksi. Jeg synes hun er kul og tøff, og kjenner meg personlig igjen i hennes væremåte.
Forbilder som likner
Nansi møter utfordringer i samfunnet, og savner forbilder som likner på henne, sier Gurah.
– I stykket nevnes denne problemstillingen. Så sliter hun også med vennskap og mobbing. Så blir hun kjent med en ny klassekamerat fra en helt annen side av byen, og de to blir etterhvert gode venner. Hun lærer seg å stole på folk.
Om det er noe tilskuerne kan lære av forestillingen, er det ifølge skuespilleren:
– Åpenhet overfor nye mennesker, som man lærer å kjenne, og ha et åpent blikk overfor andre som ser annerledes ut enn deg selv. Man har alltid noenting å lære.
Lærte seg etnososiolekt
For Gurah var det vanskelig å lære seg etnososiolekten kebabnorsk.
– Å klare å adoptere et, på papiret, gebrokkent språk, som jeg ikke snakker til daglig, var en utfordring. Spesielt når man på Teaterhøgskolen lærer seg å snakke veldig korrekt.
– Hva synes du har vært lettest?
– Godt spørsmål, for jeg føler at det meste ikke har vært lett. Å spille 12 år når man selv er 36, hvor jeg skal prøve å vise frem råskapen i Nansis personlighet, er heller ikke lett. Men det som er en del av skuespillerjobben er faktisk å få ting til å virke lettere enn det det egentlig ser ut. Jeg har også fått et innblikk i hvordan det er å ha lese- og skrivevansker, og hvor det kan være.
Viser frem Oslo-kulturen
Forestillingen går i turné frem til slutten av september, og starter i Vadsø i mars. Gurah ser frem til hvordan folk vil reagere på stykket.
– Vi skal jo ta med en erketypisk Oslo-historie ut til steder som ikke har noe forhold til Oslo, til bymiljøet på Tøyen eller t-banen, så det vil bli spennende på en måte. Såer det også gøy å vise en historie som ikke er så vanlig å vise frem på en teaterscene for barn og unge.
I mai og juni er det Oslos sin tur.
– Så da ser jeg frem til å spille for et representativt publikum, og mange skolebarn fra Groruddalen.
Hør’a, dagbok!
I rollene: Vegard Bjørsmo, Samantha Gurah, Hans Magnus Hildershavn Rye, Kim Fairchild, Marianne Hetland og Emil Rodrigo Jørgensen.
Regi: Anders T. Andersen.
