– Flere innvandrere i bunad viser økt integrering

Mange barn og voksne går i bunad på 17. mai. Bunad er Norges nasjonaldrakt
Foto : Scanstockphoto
Stadig flere innvandrere ønsker seg norsk nasjonaldrakt til 17. mai. Lederen for Norsk institutt for bunad og folkedrakt ser positivt på utviklingen.
0Shares

Hilde Øya, daglig leder på Heimen Husflid i Oslo, forteller at de stadig oftere har flerkulturelle kunder som skaffer seg folkedrakt.

– Jeg vil si at vi har sett en økning de siste tre-fire årene. De ønsker å føle seg inkludert, og spesielt på 17. mai og ved andre store begivenheter. Med bunad er man på en måte likestilt, sier hun til NRK.

– Hvis dette viser seg å være en trend, så er det kjempepositivt. Det viser at flere med bakgrunn i et annet land føler seg som en del av det norske, sier leder for Norsk institutt for bunad og folkedrakt, Camilla Rossing, til Utrop.

Jeg ser ingen grunn til at man skal ta av hijab, turban eller liknende bare fordi man går i bunad.

Symbol på «ferdigvandring»

I NRK-artikkelen omtales egyptiskfødte Walaa Abduelmagd, som etter 14 år i Lier og Norge skal for første gang gå i bunad på 17. mai. 

Selv har hun fått donert 16.000 fra Facebook-venner for å oppnå drømmen om å kunne stå på 17. mai med folkedrakt.

– Ønsket om en bunad begynte å vokse spesielt i 2016, og grunnen til det var den vakre og nydelige talen til kongen vår. Da han sa at det ikke alltid er lett å si hvor man kommer fra, men at det man kaller et hjem, det er der hjertet ligger. Det traff det meg, sier Abuelmagd til NRK.

– All kjærligheten og hjertet mitt ligger her. Jeg er ferdig vandret. Det er bunaden et symbol på, legger hun til.

Naturlig tilhørighet

Rossing mener dette handler også om en følelse av naturlig tilhørighet blant flerkulturelle nordmenn.

Leder i Norsk institutt for bunad og folkedrakt, Camilla Rossing, ser det som et uttrykk for integreringsønske at nordmenn med innvandrerbakgrunn bruker mer bunad.
Foto : Privat

– Særlig blant barn og unge med ulike identiteter oppstår det et ønske om å kunne markere seg som norske på en festdag som 17. mai. Jeg tenker dette er helt naturlig, at folk kan vise stolthet over sin norske identitet, som del av ulike identiteter. Her har nasjonaldagen en integrerende funksjon, argumenterer hun.

Strikse regler

Samtidig er bunad et plagg som har strikse regler, særlig for geografisk tilhørighet. Innovasjoner har også slitt med aksept. En VG-undersøkelse fra 2013 kunne viste at nordmenn hadde et svært konservativ syn på plagget, særlig med tanke på at drakten ikke burde blandes med andre plagg. Et klart flertall mente også at man må velge bunad etter hvor slekten kommer fra.

I tillegg til bunadens regler rundt arv og geografi, er det også sterke hensyn til nasjonal og regional kulturarv.

Unni Irmelin Kvam er historiker, forfatter av Min bunad-bøkene og produsent av Bunadspodden. I et innlegg i Bergens Tidende viser hun til den immaterielle kulturarven bunadene representerer som noe særegent og spesielt.

Hør Bunad Podden hvor Kvam prater med den norsk-somaliske samfunnsdebattanten Shurika Hansen

Tilpasning er viktig

I 2007 intervjuet Utrop adopterte og koreanskfødte Margrethe Sandvand. Hun skapte dengang stor ståhei med å lage en bunad som kombinerte trekk fra både norsk og koreansk husflid. 

I 2007 laget adopterte Margrethe Sandvand en folkedrakt som kombinerte elementer fra både norsk og koreansk husflidstradisjon.

Sandvand begrunnet sin design-miks ved å vise til stolthet til to identiteter:

– Jeg er takknemlig over at både Norge og Korea har formet meg. Drakten tydeliggjør at jeg kommer fra Korea. Men den viser også at jeg er en norsk dame, at jeg har to identiteter som jeg ønsker å ivareta og bære fram i fremtiden, sa hun til Utrop.

Forberedt på reaksjoner

Til NRK sier Abuelmagd sier hun er forberedt på at det kan komme reaksjoner på at hun med sin flerkulturelle bakgrunn får seg bunad.

– Jeg vil ikke bære en bunad hvor bunadspolitiet kommer og angriper meg, eller hvor noen sier at jeg ikke er kronisk norsk eller de andre begrepene de bruker.

Rossing sier det er viktig å vise raushet overfor folk med innvandrerbakgrunn som viser tilhørighet til Norge ved å gå i folkedrakt.

– Her må vi være tolerante, selv om jeg skjønner jo at dette er en følelsesmessig sterk tema for mange, som handler om stedsforankring og lokal identitet, sier hun til Utrop.

Hodeplagg vanlig i bunaden

For troende fra andre religioner skal heller ikke bunad være en begrensning, påpeker hun.

– Ulike norske bunader har hatt tradisjoner for hodeplagg. Så hvis du er muslimsk kvinne eller en sikh-mann så skal det være mulig å kombinere ditt religiøse hodeplagg til folkedrakten. Jeg ser ingen grunn til at man skal ta av hijab, turban eller liknende bare fordi man går i bunad.

– Vi lever jo i et mangfoldig samfunn, med ulike etniske og religiøse identiteter. Hva skal alternativet ellers bli? Å forby innvandrere på 17. mai? Nei, her må vi vise oss som et raust og inkluderende samfunn.