UiO-student:

– Ønsker å få meningsmotstandere til å møtes fysisk

Å få mennesker tilbake til den ordentlige samtalen er et av formålene til Dialogisk gåtur. Her debatterer Rina (t.h) og Sigurd på turen rundt Sognsvann.
Foto : Ram Gupta
Retorikkstudent Paul Omar Lervåg gikk rundt Sognsvann. Da fikk idéen han om å få nettdebattanter vekk fra skjermen og ut på tur.
0Shares

I flere uker har Lervåg arrangert «dialogiske gåturer» rundt Sognsvann. 

– Jeg liker å bruke begrepet meatspace som en slags tiltenkt motstørrelse til cyberspace. Altså at folk, gjerne folk som er innbitte meningsmotstandere, skal kunne møtes på et fysisk sted for å diskutere. Fra luft til kjøtt. Fra å sitte bak et tastatur til å kommunisere sammen i levende live, sier Paul Omar Lervåg.

– Nettet har ikke fiksemulighet

Utrops medarbeidere går sammen med dialoggjengen på tur på Sognsvann. En gjeng på rundt ti stykker samles utenfor Sognsvannkiosken. Turleder Paul samler oss før vi bestemmer oss hvilken retning vi skal gå langs Sognsvann. Vi bestemmer oss til slutt for å gå mot klokken.

Jeg tenkte hvor viktig det å ha dialog face-to-face er for å motvirke polarisering blant folk.

Samtalene går sin gang, med temaer som varierer om alt fra energipolitikk til seksualitet. I en bro over en bekk står student Sigurd og Rødt-politiker Rina og diskuterer atomkraft.

Retorikkstudent Paul Omar Lervåg kunne gjerne sett at både innbitte innvandringsmotstandere og tilhengere av multikultur spaserer sammen rundt Songsvann og diskuterer uten dataskjerm.
Foto : Ram Gupta
– Formålet har vært å samle ulike folk med ulike meninger, og skape debatt og diskusjoner med en høyere kvalitet enn det man ville få bak en skjerm og en tastatur, legger han til.

– Når vi kommuniserer på nett kan vi ikke høre eller se hverandre fysisk, eller registrere mimikk og kroppsspråk. Når man derimot skal snakke samme ansikt til ansikt har man mulighet til dette. Argumentasjonen blir bedre, og man opptrer mer selvregulerende. Man kan ikke utøve den samme selvreguleringen på nett, og man har ikke den samme fiksemuligheten. På nett er også folk ekstra giret og aggressive.

Samsnakking mot konflikter

Tredveåringen tilhører en generasjon som bokstavelig talt har vokst opp med nettet. Likevel ser han på med bekymring på det høynede konfliktnivået vi ser på nettet.

– Idéen til gåturene fikk jeg da jeg gikk alene rundt Sognsvann en dag i mai. Jeg tenkte hvor viktig det å ha dialog ansikt til ansikt er for å motvirke polarisering blant folk. Vi har mye av dette nå. Jeg mener at hvis vi klarer å snakke sammen, så har vi tatt første steg til konfliktløsning.

Initiativtakeren selv husker en situasjon fra en del år tilbake, da han satt i et styre.

– En konfliktsituasjon oppsto i styret, som ble gradvis verre, blant annet i kjølvannet av måten vi kommuniserte på e-post. Det hele ble avverget etter at vi avtalte å ha et fysisk møte, hvor vi snakket ut, snakket sammen og fant løsninger.

– Gi folk sjansen til å forstå

– Kan folk som er grunnleggende uenige i f. eks. innvandring, nærme seg hverandre gjennom et slikt tiltak?

 Jeg mener helt klart at folk på hver sin ytterkant har størst behov for å snakke sammen. Ekstreme holdninger går ikke borte av seg selv, og spesielt ikke hvis man fortsetter å unngå den naturlige mellommenneskelige relasjonen som finnes mellom folk.

Å gi folk sjansen til å forstå hverandre er et svært viktig moment, mener Lervåg.

– Nettet er upersonlig, abstrakt og folk har tendens til å lese hverandre i verste mening, særlig hvis man er sterkt uenige og har sterke synspunkter. En annen effekt av å ikke ha fysisk samhandling er at retorikken hardnes til. Jeg ser disse turene som en viktig anledning til at folk, særlig de som står fjernt fra hverandre, kan få en bedre relasjon. Hvor vi går vekk fra ødeleggende stempling og karakterisering.

Gruppe- og tomannssamtaler

Foreløpig er Dialogisk gåtur i en forsøksfase, hvor grupper på fem til ti stykker treffes i nærheten av Sognsvann, og går sammen langs vannet. Underveis skifter man gjerne tema og samtalepartnere, og stopper på et sted langs ruten for en felles diskusjon.

Eksperimentet vil vise om man er så uenige som man egentlig fremstår, eller om folk tør mer på nett enn i det virkelige liv. Jeg ser dette som en slags bugtesting, for å bruke PC-språket.

– Er dette noe du kunne tenkt å utvide?

– Mulighetene finnes. Her kan man tenke en dialogisk kafé eller en dialogisk forening. Jeg merker at det finnes et behov blant folk for å snakke sammen.

Lervåg har fått forespørsler fra en person i Drammen som har lyst til å dra i gang et liknende opplegg.

– Jeg er ikke så opptatt av glorien, eller å se på meg selv som en slags founding father. Men det er jo hyggelig med oppmerksomhet og kred. Først og fremst handler dette om å skape en ny trend, hvor folk tar samtalen før de slenger med leppa på nettet.

– Jeg får mer respekt overfor meningsmotstandere når vi møtes ansikt til ansikt. Hvis vi hadde stått bak en skjerm og en tastatur hadde tonen vært surere og mindre høflig. Jeg ser dette som er positivt tiltak, og som noe som jeg vil gjenta, sier Rina.

Hva sier deltakerne?

Eystein, skribent og forfatter: – For meg var dette første gang på dialogtur. Jeg ser dette som et positiv tiltak og som flere andre burde tenke på. Jeg ser at det er veldig mye aggressivitet i nettdebattene, og det har jeg sikkert selv også bidratt til innimellom. Så jeg er i stor grad for at dette skal kunne fortsette og vokse videre.
Foto : Ram Gupta

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sigurd: – Selv har jeg vært med siden starten og synes dette fungerer helt greit. For meg er det ganske positivt å være del av en debattgruppe utenfor nettet, ikke minst sosialt. Jeg synes at jeg vokser på å være med på dette, som debattant og person.
Foto : Ram Gupta

 

Rina, Rødt-politiker: – Jeg får mer respekt overfor meningsmotstandere når vi møtes ansikt til ansikt. Hvis vi hadde stått bak en skjerm og en tastatur hadde tonen vært surere og mindre høflig. Jeg ser dette som er positivt tiltak, og som noe som jeg vil gjenta
Foto : Ram Gupta