Foto: Milton Mondal
- Kolonalisme og cricket i ny danseforestilling - 29.04.2025
- Wolasmal får prestisjetung minnepris - 28.04.2025
- NRK med historisk podcast på minoritetsspråk - 27.04.2025
Norsk-inderen og dansekunstneren Sudesh Adhana går inn i sin livslange besettelse av cricketsporten.
Han har danset profesjonelt i 27 år, men i perioder har lidenskapen for cricket nesten overskygget dansen. Nå stiller han seg undrende til hvordan han, og nesten én milliard andre indere, er blitt besatt av en sport innført av koloniherrene.
I samarbeid med regissør Pia Maria Roll dykker han ned i arven etter 300 år med britisk kolonistyre – og hvordan denne historien fortsatt preger samfunn, familier og enkeltmennesker gjennom transgenerasjonelle traumer.
Kolonialt arv
For cricket var ikke bare en fritidssyssel i det britiske imperiet, det var et ritual for å få de koloniserte til å gå inn i den britiske kulturelle folden.
Samtidig har også inderne gjort circket til nasjonalidrett, med flere VM-titler.
– Forestillingen spilles utenfor det tradisjonelle teatret i idrettshaller og treningslokaler for cricket, og henvender seg både til dem som har tette bånd til sporten og dem som knapt kjenner til den. Sudesh og Pia inviterer publikum inn i et rom for refleksjon rundt identitet, makt og kroppens kulturelle arv, ifølge en pressemelding.
Vokser også i Norge
Når det gjelder Norge er også forestillingen relevant:
– Cricket er en av de raskest voksende idrettene i Norge. Med et aktivt ligasystem, klubber og turneringer, samler sporten spillere og fans fra ulike bakgrunner. Det var på 1970-tallet, da arbeidsinnvandrere fra Pakistan og andre cricketspillende land begynte å komme til Norge, at cricket fikk en ny oppblomstring. Sporten ble populær blant de nye innvandrerne, som brakte med seg både lidenskap og ferdigheter for cricket. I dag har Norge både et herre og et kvinnelandslag. Norges Cricketforbund har vært en viktig støttespiller for produksjonen.
