Foto: Pressefoto
På bildene fra London glitrer to store gullskiver under Zendayas mørke hår. Den amerikanske skuespilleren er kledd i en hvit kjole fra Jacquemus og poserer foran fotografene under lanseringen av Christopher Nolans storfilm The Odyssey, der hun spiller gudinnen Athene.
Øredobbene passer inn i filmens oldtidsinspirerte univers. Men gullskivene er etter alt å dømme ikke moderne etterligninger. Ifølge det London-baserte galleriet Barron London er de laget av antikke gullplater fra det første årtusenet før vår tidsregning – rundt 3000 år gamle.
Galleriet knytter dem til den såkalte Ziwiye-skatten fra Zagrosfjellene i det nordvestlige Iran. Området ligger i dagens Kurdistan-provins.
Det som kunne ha blitt omtalt som et spektakulært moteøyeblikk, har derfor utviklet seg til en internasjonal debatt om hvem som eier fortiden, og om uerstattelige kulturminner bør kunne bæres som tilbehør på den røde løperen.
Gjenstander med en uklar historie
Ziwiye ble kjent etter at lokale innbyggere på 1940-tallet fant en samling gjenstander av blant annet gull, sølv, bronse, elfenben og keramikk. Funnet ble ikke dokumentert gjennom en kontrollert arkeologisk utgravning. Gjenstandene ble i stedet raskt spredt gjennom antikvitetshandel og private samlinger.
I dag finnes objekter som skal stamme fra Ziwiye, i museer og samlinger over hele verden. De er blitt knyttet til flere kulturelle tradisjoner i oldtidens Iran og områdene rundt, blant annet skytisk, assyrisk, urartisk og lokal iransk kunst.
Men selve betegnelsen «Ziwiye-skatten» er problematisk. Metropolitan Museum of Art i New York understreker at mange gjenstander gjennom årene er blitt solgt med Ziwiye som angivelig funnsted, uten at opphavet har kunnet bekreftes. Museet opplyser også at falske gjenstander er blitt utstyrt med den samme proveniensen.
Det er derfor ikke sikkert at gullplatene Zendaya bar, faktisk ble funnet i Ziwiye. Barron London beskriver dem som «tilskrevet» skatten, en formulering som uttrykker en antakelse, ikke et dokumentert opphav.
Nettopp denne usikkerheten har gjort saken særlig betent. Når den arkeologiske sammenhengen er gått tapt, blir det langt vanskeligere å fastslå hva en gjenstand opprinnelig ble brukt til, hvem som laget den, og hvordan den forlot området.
Ble kjøpt av en annen gullsmed
Barron London opplyser at galleriet kjøpte gjenstandene fra den britiske smykkedesigneren Glenn Spiro i 2025. Gullplatene var da blitt montert med diamanter og 18 karat gull.
Ifølge galleriet er monteringen reversibel og laget slik at de antikke platene ikke er endret eller skadet. Barron London hevder også at gjenstandene forvaltes i samsvar med dokumentert proveniens og gjeldende lovverk.
Galleriet har forklart at utlånet til Zendaya ikke var kommersielt motivert. Hensikten skal ha vært å rette oppmerksomheten mot oldtidens persiske gullsmedkunst og Irans kunstneriske og historiske arv.
Kritikerne mener imidlertid at denne forklaringen ikke besvarer de viktigste spørsmålene: Hvor befant gullplatene seg før de kom til Glenn Spiro? Når forlot de Iran? Hvem eide dem underveis, og hvilken dokumentasjon finnes på at de ble lovlig utført og omsatt?
En underskriftskampanje initiert av Forensic Archive of Iran krever at Barron London offentliggjør den fullstendige kjente eierhistorikken, forklarer hvilke undersøkelser som er gjennomført, og gir uavhengige fagfolk adgang til å undersøke gjenstandene.
– Ikke ment som motetilbehør
Den iranskfødte kunsthistorikeren Sussan Babaie, professor ved Courtauld Institute of Art i London, har reagert kraftig på bruken av gullplatene.
Hun mener det er oppsiktsvekkende at ingen rundt skuespilleren vurderte om det var etisk forsvarlig å bruke antikke kulturgjenstander som øredobber. Gjenstandene kan ifølge Babaie ha hatt en viktig åndelig eller symbolsk betydning.
– Dette er menneskehetens kulturarv. Det er verdensarv, ikke bare tilbehør, uttalte hun til The Guardian.
Babaie mener presentasjonen på den røde løperen river gjenstandene løs fra deres historiske sammenheng og reduserer oldtidens iranske kultur til et visuelt virkemiddel i markedsføringen av en Hollywood-film.
Arkeologen Peter Edwell ved Macquarie University peker på et annet problem: Når et funn ikke kommer fra en dokumentert utgravning, forsvinner mye av kunnskapen som kunne ha fulgt med det.
En gjenstands plassering i jorden, forholdet til andre objekter og området rundt kan fortelle forskerne når og hvorfor den ble laget og brukt. Når gjenstanden graves opp uten arkeologisk dokumentasjon og sendes inn på kunstmarkedet, står ofte bare selve objektet og selgerens historie igjen.
Kulturarv som statussymbol
Debatten handler ikke bare om risikoen for fysisk skade. Den handler også om hva som skjer når historiske gjenstander flyttes fra museer og forskningsmiljøer til private samlinger, motehus og kjendisarrangementer.
For kritikere er det nettopp eksklusiviteten som gir slike smykker deres kraft. Å kunne bære en gjenstand som ingen andre har tilgang til, blir en markering av penger, innflytelse og sosial status.
Edwell mener kjendiser som bærer virkelige oldtidsgjenstander, samtidig øker gjenstandenes økonomiske verdi og gjør dem mer attraktive på det private markedet.
– Det finnes ett sett regler for eliten og et annet for alle andre, sier han i et intervju publisert av Macquarie University.
Zendaya er heller ikke den første kjendisen som utløser en slik diskusjon. I 2022 bar Kim Kardashian kjolen Marilyn Monroe brukte da hun sang for president John F. Kennedy i 1962. Også den gangen stilte konservatorer spørsmål ved om en uerstattelig historisk gjenstand burde utsettes for belastningen det innebærer å bli brukt.
Forskjellen er at historien til Ziwiye-gjenstandene kan være langt vanskeligere å rekonstruere. Der Monroe-kjolens opphav er godt kjent, mangler mange oldtidsgjenstander på kunstmarkedet en sammenhengende og etterprøvbar eierhistorie.
Lovlig er ikke alltid det samme som etisk
Det er ikke dokumentert at Barron London eller Zendaya har brutt loven. Galleriet fastholder at alle relevante juridiske krav er fulgt, og Zendaya har ikke offentlig kommentert kritikken.
Saken viser likevel at lovlighet og etisk forsvarlighet ikke alltid er det samme. Internasjonale regler om utførsel og handel med kulturminner er blitt utviklet og skjerpet over tid. Det kan derfor være vanskelig å kreve tilbake gjenstander som forlot opprinnelseslandet før dagens regelverk trådte i kraft.
UNESCOs konvensjon fra 1970 er et sentralt internasjonalt verktøy mot ulovlig import, eksport og overføring av kulturminner. Organisasjonen vedtok i 2026 også et revidert etisk regelverk for kunst- og antikvitetshandlere, med vekt på dokumentert opphav, aktsomhetsvurderinger og samarbeid med nasjonale myndigheter.
UNESCO oppfordrer museer, samlere og forhandlere til å unngå å kjøpe objekter uten verifisert proveniens. Samtidig er store deler av det internasjonale kunstmarkedet preget av private avtaler og begrenset offentlig innsyn.
Hvem får fortelle historien?
For mange med tilknytning til Iran og Kurdistan berører saken noe større enn ett par øredobber. Ziwiye ligger i et område der ulike folkeslag, riker og kunstneriske tradisjoner har møttes gjennom flere tusen år. Gjenstandene representerer derfor ikke bare verdifullt gull, men spor etter samfunn som ellers er kjent gjennom fragmenter, ruiner og skriftlige kilder.
Når slike spor befinner seg i private samlinger, er de ikke nødvendigvis tilgjengelige for forskere eller offentligheten. De kan skifte eier uten at hele historikken blir kjent, og den økonomiske verdien kan etter hvert overskygge den historiske betydningen.
Tilhengere av private samlinger vil på sin side hevde at samlere også kan bidra til å bevare gjenstander og gjøre dem kjent for et større publikum. Barron London mener nettopp at Zendayas øredobber har skapt oppmerksomhet om Irans kunsthistorie i en tid da landet ofte blir fremstilt gjennom konflikt og politikk.
Men oppmerksomheten har hatt en pris. I stedet for først og fremst å handle om håndverket og menneskene som skapte gullplatene, handler historien nå om Zendaya, Hollywood og kjendismote.
Fortiden på den røde løperen
Bildene fra London viser hvor lett avstanden mellom museumsgjenstand og luksusvare kan forsvinne. På den røde løperen ble de to mulige kulturminnene først og fremst presentert som vakre og sjeldne smykker.
Samtidig har nettopp Zendayas berømmelse løftet spørsmål om Ziwiye, proveniens og handel med oldtidsgjenstander inn i en langt større offentlighet enn en museumstekst eller fagartikkel vanligvis ville ha nådd.
Dermed rommer øredobbene et paradoks: De kan ha gjort flere mennesker oppmerksomme på Irans og Kurdistan-regionens oldtidshistorie, samtidig som måten de ble vist frem på, kan ha fjernet dem enda mer fra denne historien.
Debatten dreier seg derfor ikke bare om hvorvidt en skuespiller burde ha valgt kopier. Den handler om hvem som får eie, bruke og definere kulturarv – og om verdens eldste historier skal forvaltes som felles kunnskap eller sirkulere som eksklusive varer blant dem som har råd.
Faktaboks: Ziwiye
- Ziwiye er et arkeologisk sted nær Saqqez i Kurdistan-provinsen i Iran.
- En samling gull-, sølv-, bronse-, elfenbens- og keramikkgjenstander ble oppdaget av lokale innbyggere på 1940-tallet.
- Funnet ble ikke dokumentert gjennom en kontrollert arkeologisk utgravning.
- Gjenstander som hevdes å komme fra Ziwiye, finnes i dag i museer og private samlinger i flere land.
- Forskere understreker at opphavet til mange av objektene er usikkert, og at også forfalskninger er blitt knyttet til Ziwiye.
- Kunsten viser påvirkning fra flere tradisjoner i og omkring Zagrosregionen.
