Foto: Høstutstillingen
Hongkong-fødte Yu Shuk Pui Bobby gir Huldra selskap av skikkelser fra asiatisk folklore og populærkultur. Norsk-algeriske Linda Bournane Engelberth utforsker familiens røtter i Kabylia. Iran-fødte Ghazaal Nasiri bruker broderi til å skildre hvordan kvinner og menn har ulik bevegelsesfrihet.
De er blant kunstnerne publikum kan møte gjennom verkene på årets Høstutstilling på Kunstnernes Hus i Oslo. Utstillingen samler 83 kunstnere og kunstnergrupper, hvorav 49 deltar for første gang,
I utstillingskatalogen kommer bredden frem både i kunstnernes bakgrunn og i fortellingene de arbeider med: kulturarv, kvinners liv, flukt og tilhørighet.
Huldra i nytt selskap
Yu Shuk Pui Bobby, som er født i Hongkong i 1994 og bosatt i Oslo, debuterer med kortfilmen «Curses: Final Girls». Her nytolkes kvinnelige og ikke-menneskelige skikkelser som tidligere er blitt fremstilt som farlige, forførende eller monstrøse.
Blant dem er Huldra fra norske folkeeventyr, Sadako fra «Ring», slangeskikkelser fra kinesisk folklore og K-popidolet. Filmen henter dermed stoff fra både nordiske og asiatiske fortellingstradisjoner. Tittelen viser til skrekkfilmens «final girl» – den kvinnelige karakteren som står igjen som siste overlevende.
Fotograferer familiens røtter i Algerie
For Linda Bournane Engelberth er forbindelsen mellom Norge og Algerie et personlig utgangspunkt. De to fotografiene hun viser, inngår ifølge katalogen i et større prosjekt med bakgrunn i hennes norsk-algeriske familiehistorie og bestemorens amazigh-røtter i Kabylia.
Bildene «Fast Food (Kabylia, Algeria), 2025» og «Kabyle Boys (Kabylia, Algeria), 2025» ble tatt under en reise gjennom fjellområdet. I det ene fotografiet opptrer grafittien «KABYLE BOYS» sammen med et amazigh-symbol.
Katalogen beskriver hvordan et historisk symbol på denne måten tas i bruk i et uttrykk fra samtiden. Kabylere er en del av amazigh-befolkningen, Algeries urfolk.
Broderer frem kvinners begrensninger
Ghazaal Nasiri, født i Iran i 1999 og bosatt i Oslo, er også debutant. I broderiet «The Bazaar» skildrer hun en tur gjennom Vakil-basaren i Shiraz, sett fra en ung jentes perspektiv.
Basaren er fylt med tekstiler, tepper og glinsende papirer. Samtidig beskriver katalogen hvordan kunstnerens kropp tynges av lag på lag med klær i sommervarmen, mens mennene rundt henne kan bevege seg uten de samme begrensningene.
Nasiri viser også «Rostam va Sohrab», laget med glasur på keramiske fliser. Verket henter inspirasjon fra gårdsrom i iranske hjem og persisk fortellertradisjon. Tittelen viser til fortellingen om en far og en sønn som uvitende kjemper mot hverandre, fra Ferdousis «Shahname», eller «Kongenes bok».
Nye stemmer fra Somalia og Kurdistan
Blant debutantene er Sagal Mahamud, født i Somalia i 2001 og bosatt i Oslo. Hun deltar med «D.A.P. (Dignity And Pride)», et tresnitt i tre deler. Katalogbildet viser hender som møtes i ulike hilsener og grep, under en tittel som viser til verdighet og stolthet.
Også Tara Abdullah, født i Kurdistan i 1996 og bosatt i Oslo, deltar for første gang. Hun viser det fire meter brede akrylmaleriet «The First Supper».
På sin egen nettside beskriver Abdullah hvordan hun arbeider med kvinners rettigheter og motstand mot vold. Hun forteller også at kurdiske motiver og ornamenter inngår i kunstnerskapet hennes.
Hjem og tilhørighet fra Gaza til Norge
Husam Abusalem, født i Jerusalem i 1992 og bosatt i Oslo, debuterer med silketrykket «A Home that Remains – Emara Family». Verket viser hvordan Emara-familiens hjem i Gaza har utviklet seg over tid.
Arbeidet inngår i en serie om tre hjem i Gaza. Ifølge katalogen er verkene utviklet i samarbeid med overlevende, gjennom telefonsamtaler, skisser og arbeid med minner. Bygningene knyttes til menneskene som har levd der, og til minnene og tilhørigheten et hjem kan romme.
Et annet palestinsk perspektiv finnes i «Et rom som ligner en lunge 2», et samarbeid mellom kunstner Maya Økland og forfatter Wesam Almadani. Øklands portrett av Almadani inngår sammen med diktet hans i verket.
Katalogen beskriver hvordan samarbeidet tar opp erfaringer med å være troende muslim, flyktning og palestinsk transmann i Norge. Verket inngår i prosjektet «Lysbrytninger», der de to utforsker egne skeive liv og møtet med samfunnets forventninger.
Juryen håper på gjenkjennelse
Juryleder Matilda Höög beskriver i pressemeldingen en forbindelse mellom flere av årets verk: muligheten for å dele personlige erfaringer og skape gjenkjennelse. Hun vil ikke definere dette som et felles tema for utstillingen.
– Vi har mer til felles som medmennesker enn det som skiller oss fra hverandre, sier Höög i pressemeldingen.
Høstutstillingen er basert på fri innsendelse, og verkene velges av en kunstnerjury. Kunstnere som bor i Norge, norske kunstnere i utlandet og kunstnere med annen tilknytning til Norge kan søke.
Statens 139. kunstutstilling åpner for publikum fredag 11. september og varer til 18. oktober. Utstillingen vises på Kunstnernes Hus, og personer under 18 år har gratis inngang.
