Foto: Bokomslag
Mahmona Khan utgir i disse tider sin andre roman Der lyset faller. Her møter vi forfatteren Shama som mister moren sin. Ekteskapet hennes er i oppløsning, hun får ikke skrevet, og søstrene er uenige om hva de skal gjøre med morens barndomshjem i Lahore. Et skrin hun har arvet, leder henne til Nur Jahan, som delte makt med keiser Jahangir i Mughalriket på 1600-tallet.
Khan veksler mellom Shamas liv og en skjønnlitterær fortelling om Nur Jahan. Gjennom den historiske skikkelsen stiller hun et spørsmål som fortsatt er aktuelt: Hva skjer når en kvinne tar makt i et samfunn som helst vil bestemme hvilken plass hun skal ha?
En kvinne som handlet
Nur Jahan blir ikke stående som en vakker skikkelse ved siden av keiseren. Hun forhandler, bygger allianser, tar beslutninger og forsøker å sikre framtiden til datteren Ladli. Når hennes politiske valg får alvorlige følger, lar Khan også leseren se hva makten koster.
Her ligger noe av romanens viktigste kraft. Den utfordrer forestillingen om at en muslimsk kvinne i historien nødvendigvis var uten handlekraft. Nur Jahan levde med begrensninger knyttet til kjønn og posisjon, men hun fant rom til å påvirke et imperium. Khan gjør henne ikke til et bevis på at kvinner sto fritt. Hun viser at en kvinne kunne handle også når motstanden var stor.
Religion er en del av livet ved hoffet, gjennom skikker, bønner og møtet mellom ulike trosretninger. Romanen skildrer også religiøs vold. Den gir dermed ikke et idyllisk bilde av fortiden, men lar heller ikke religion alene forklare Nur Jahans skjebne. Slektskap, ekteskap, rikdom og kampen om tronen former mulighetene hennes.
Moren hadde et annet liv enn datteren så
En av romanens sterkeste scener finner sted i en tekstilbutikk i Rawalpindi. Shama ser moren prute, spøke og ta plass blant menneskene rundt seg. Hun kjenner igjen kvinnen hun elsker, men oppdager også en selvsikkerhet hun sjelden fikk se i Norge. Der gjorde språk og helse moren mer avhengig av andre.
Scenen er særlig treffende sett fra et integreringsperspektiv. Hvor lett er det å forveksle begrensede norskkunnskaper med begrensede evner? Moren som kunne virke stille i møte med det norske samfunnet, hadde kunnskap, humor, relasjoner og autoritet som ikke alltid var synlige for menneskene rundt henne. Shama må selv reise til et sted der moren kjente språket og kodene, før hun fullt ut får øye på dette.
Khan viser også hvordan livet mellom land kan skape ulike forhold til den samme familiearven. For Shama blir huset i Lahore et sted der hun kan forstå mer av morens liv og sin egen bakgrunn. For søstrene er det også en eiendom som krever penger, arbeid og vanskelige valg. Uenigheten gjør integrering til noe mer konkret enn et spørsmål om identitet: Det handler om hva familien vil bevare, og hvem som må bære ansvaret.
En historie å hente mot fra
Når Shama vil skrive om Nur Jahan, møter hun tvil om hvem som vil lese en slik bok. Hun merker at det finnes forventninger til hvilke fortellinger en muslimsk kvinne med minoritetsbakgrunn skal skrive. «Jeg vil skrive det som ikke ble fortalt om henne», sier Shama om keiserinnen.
Det er nærliggende å lese Khans valg av Nur Jahan i lys av dette. Ved å løfte fram en kvinne som tok beslutninger og satte spor etter seg, åpner romanen for andre historier enn dem som bare handler om undertrykkelse og avmakt. Motet ligger ikke i at Nur Jahan alltid lykkes. Det ligger i at hun handler, også når hun risikerer å tape.
Der lyset faller kan derfor virke oppløftende for lesere i dag. Den minner om at kvinner før oss har skapt muligheter under forhold de ikke selv valgte, og at historien rommer flere forbilder enn dem vi vanligvis hører om. Shamas oppdagelse av moren gir denne tanken en nærere form: Også i våre egne familier kan det finnes styrke vi ennå ikke har lært å se. Boka er en spennende reise i tid og sted til fjerne strøk som setter fantasien i sving. Med en dramaturgi som ikke lar lesere legge fra seg boka.
Khan skriver levende om steder, mat og gjenstander, selv om bildene av lys, dufter og stoff noen ganger gjentas så ofte at de mister noe kraft. Romanen er best når den lar møtene mellom kvinnene bære budskapet. Da blir Nur Jahan både en historisk skikkelse og en åpning mot et større spørsmål: Hvem har vi oversett fordi vi ikke kjente hele livet deres?
Mahmona Khan: Der lyset faller. Megafon Forlag, 2026.
