Hverdagen ble vanskelig for innvandrere etter pandemien. Regjeringen sier at koronavaksinen gjør at vi kan leve som før. Likevel vil ikke alle innvandrere ta vaksine.
Foto: Infomigrants
Mange innvandrere sier at de tar koronavaksine for å reise hjem. Permitteringer og ensomhet har gjort livet vanskelig for innvandrere under pandemien.
412Shares

Rapporter og tall fra IMDI og Folkehelseinstituttet viser at innvandrere har en vanskeligere hverdag etter korona. Da samfunnet stengte ned i mars i fjor, ble flere permittert. Mange innvandrere har jobber de ikke kan gjøre hjemme. For eksempel å være servitør på restaurant eller jobbe i butikk. Mange innvandrere har blitt smittet av koronaviruset. Noen har blitt så syke at de måtte på sykehus.

Hvorfor så mange innvandrere har blitt smittet, vet ikke IMDI helt sikkert. De jobber med dette spørsmålet. Det er viktig for Norge og alle som bor her at vi forstår hva som skjer under pandemien. I januar i år begynte Norge å vaksinere personer mot korona. Det er gratis å ta koronavaksinen. Alle som bor i Norge og er over 18 år, kan få koronavaksine. Det er viktig for Norge og alle som bor her at vi forstår hva koronavaksinen er og inneholder.

Tall fra FHI viser at de som er født i Norge tar koronavaksinen. De som er født i andre land er ikke like positive til koronavaksinen. Ikke alle innvandrere tar koronavaksinen. Dette bekymrer FHI.

Sier ja til vaksine

En av dem som har kjent pandemien på kroppen, er Homeira Alizadeh. Hun er frisør og driver frisørsalong på Kjelsås i Oslo. I 2016 kjøpte hun salongen. Seks år etter at hun kom til Norge fra Iran. Etter ett år på mottak, begynte Homeira å jobbe. Homeira har nesten bare faste kunder. Damer, menn og barn. Da koronapandemien kom til Norge, måtte hun stenge salongen i tre uker.

– Det var kjedelig å være hjemme i tre uker. Jeg liker å jobbe.

Homeira var forsiktig på jobben. Hun vasket etter hver kunde. Hun brukte maske og holdt avstand. Alle kundene skrev navn og telefonnummer i ei bok. Frisøren tok smitteverntiltakene på alvor. Men i mai gikk det galt.

– Min sønn ble smittet på jobben sin. Så jeg ble smittet hjemme. Ikke i salongen. Jeg ringte til flere kunder da jeg ble smittet. Alle takket for beskjed, men ingen hadde blitt smittet. Det er jeg veldig glad for.

Hun var syk i åtte dager.

– Jeg hadde høy feber og en natt hadde jeg feberfantasier.

Formen går litt opp og ned etter at hun ble frisk. Før trente Homeira hver dag. Det gjør hun fortsatt. Men noen dager føler hun seg sliten og slapp. Senere i august skal Homeira ta koronavaksinen. Hun trenger bare én dose for å bli fullvaksinert siden hun har hatt korona.

– Jeg vil ta koronavaksinen fordi jeg vil jobbe. Jeg vil ikke sitte hjemme. Jeg tenker også på kundene og helsa. Vaksine gir beskyttelse. Korona er veldig farlig. Det er ikke tull. Jeg anbefaler alle å ta koronavaksine.

Sier nei takk til vaksine

Ikke alle vil ta koronavaksine. Noen er skeptiske. De vet ikke om koronavaksinen er bra for kroppen. Noen vil ha mer informasjon om vaksinen. Andre vil vente og se. Jelena fra Serbia vet ikke om hun vil ta koronavaksinen. Hun vil ikke ha etternavnet sitt på trykk.

– Jeg vil vente og se. Jeg er ikke imot vaksiner. Jeg har tatt mange vaksiner før. Men jeg vil vente. Utlendinger er skeptiske fordi vi ikke er vant til at staten tar vare på oss.

Jelena tar smitteverntiltak på alvor. Hun tror at korona er en farlig sykdom. Hun vasker hendene ofte og bruker munnbind. I høst skal hun reise til Serbia på ferie. Det betyr at hun må teste seg. Det koster penger. Likevel vil hun ikke ta vaksinen i dag.

– Akkurat nå synes jeg det handler om politikk og ikke helse. Alle jeg har snakket med sier de er redde for å ta vaksinen. Likevel tar de vaksinen. De gjør det fordi de vil reise. Men vi kan reise. Det er bare litt dyrere og vanskeligere enn før.

Innvandrere og koronavaksine

Flere tenker som Jelena. Det forteller Kristin Strøm. Hun jobber i organisasjonen Caritas. De hjelper innvandrere i Norge.

Få dager etter nedstengningen av Norge etablerte Caritas en digital veiledningstjeneste.

– Vaksinen kom raskt. Det gjorde at en del tenker at den ikke er bra. Vi ser også at det er feil informasjon om vaksinen. Det kan stå på Facebook at vaksinen er farlig. Da blir noen redde for å ta vaksinen.

Kristin Strøm tror Norge er litt annerledes enn resten av Europa. Norge skiller seg ut. I Norge stoler veldig mange på informasjonen fra myndighetene.

–  Det er ikke ett svar på hvorfor noen innvandrere i Norge ikke tar koronavaksine. Det er mange svar.

Caritas har fått spørsmål fra arbeidsinnvandrere om hvordan de skal få koronavaksine i Norge. De har D-nummer og ikke personnummer. Ikke alle har BankID. Derfor blir det praktisk litt vanskelig å ta koronavaksinen i Norge. Mange har også flyttet og får derfor ikke beskjed fra kommunen om når de kan ta vaksine.

– Noen har også fått koronavaksine i hjemlandet. Da Polen lå lenger framme i vaksinasjonsprogrammet enn Norge, så vi at enkelte dro hjem for å ta koronavaksinen. Mange ville ta koronavaksine fordi de vil reise og se familien sin igjen.

Ensomhet under pandemien

Kristin Strøm forteller at mange innvandrere har vært ensomme og triste under pandemien.

– I begynnelsen fikk vi mange spørsmål fra personer som hadde blitt permitterte eller mistet jobben. Det gjør vi fortsatt. Men nå hører vi også mye om ensomhet. Mange er triste og gråter. Folk savner familien sin i andre land. Spesielt de som pendler og har små barn. De har hatt det veldig tøft under pandemien.

Caritas har holdt digitale jobbkurs under pandemien. De har sett at noen sier ja til jobber som ikke er bra fordi de trenger penger. Dette bekymrer Caritas.

– Vi er bekymret for hvor mye pandemien har ødelagt for folk. På arbeidsmarkedet og den  mentale helsa.

Ny kunnskap

Organisasjoner og myndigheter har lært mye om innvandrere under pandemien.

–  For at pandemien ikke lengre skal representere en alvorlig trussel for liv og helse i Norge, er vi avhengige av å nå bredt ut med vaksinasjonsprogrammet.

Libe Rieber-Mohn er direktør i IMDi.
Foto : Imdi

Dette sier Rieber-Mohn. Hun er direktør i IMDi. Det er de som står bak rapporten om vaksinasjonen blant innvandrere.

– Dårlige språkferdigheter og lav sysselsetting er faktorer som bidrar til en viss sårbarhet i en krisesituasjon. Samtidig er det viktig å ha med seg at bedre kunnskap om innvandreres liv og helsesituasjon kan være med på å styrke beredskapen i fremtiden, sier Rieber-Mohn.

Organisasjonen Caritas har også lært mye under pandemien. Kristin Strøm håper Norge også har lært mye.

– Nå ser vi hvor viktig det er at innvandrere forstår norsk og hva som skjer i Norge. De som bestemmer i landet bør tilby norskopplæring til flere grupper. Ikke bare til flyktninger, men også til arbeidsinnvandrere fra EØS/Schengen.

Har du spørsmål om korona? Trykk her for å lese mer.

ORDLISTE

bekymre: gjøre urolig, redd, plage

skeptisk: kritisk, mistenksom, ikke tro på

ta vare på: passe på, hjelpe

annerledes: forskjellig, ulik, ikke det samme

skille seg ut: være annerledes

vaksinasjonsprogrammet: vaksiner alle i Norge får, vaksiner til alle

pendle: jobbe i en by eller sted og bo i en annen by eller sted, lang reise til og fra jobben. Folk som pendler bor et sted når de jobber og reiser til familien når de ikke jobber.

mental helse: hvordan vi har det i hodet, hva vi tenker og føler, hvordan vi har det med oss selv og livet vårt

representere: her; være

alvorlig trussel: noe vi bør være redde for, frykte

avhengig av: må ha

nå bredt ut: mange hører beskjeden

direktør: sjef, leder

sysselsetting: arbeid

beredskap: når en krise, stort problem skjer, har vi ting og personer som vet hva de skal gjøre