Økonomisk kriminalitet koster samfunnet minst 145 milliarder

Andelen henleggelser uten etterforskning er for høy

Staten mister årlig opp mot 60 milliarder kroner i skatte- og avgiftsunndragelser.
Foto: Justis- og politidepartementet
«Ferdig etterforskede» anmeldelser fra NAV, Tollvesenet og Skatteetaten henlegges, mens saksbehandlingstiden øker. Flere aktører roper nå varsko om politiets arbeid mot økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet.
47Shares

I 2019 sa Riksadvokaten at andelen henleggelser uten etterforskning er for høy.

Etter 2016 er det opprettet syv A-krimsentre (arbeidslivskriminalitetssentre). Der skal ansatte fra NAV, Arbeidstilsynet og Skattemyndighetene samarbeide med politiet. Mye tyder på at heller ikke anmeldelsene fra disse sentrene i særlig grad ender med etterforskning og straffesak.

Kun 7647 av 27.049 økonomisaker som ble anmeldt til politiet i 2019, ble oppklart. Oppklaringsprosenten blir da på 35 prosent, vesentlig lavere enn den generelle oppklaringsprosenten for 2019 på 50,9 prosent.

Samtidig lå saksbehandlingstiden for økonomisaker på 224 dager i 2019 – en økning på 31 dager sammenlignet med året før.

– Det er jo litt av et signal å sende tilbake til de kriminelle. De vet de er oppdaget, men lite eller ingenting skjer slik at de bare kan fortsette, sier Inger A. E. Coll, leder av Norsk økonomiforum og høgskolelektor ved Politihøgskolen.

Ifølge en beregning Samfunnsøkonomisk analyse har gjort for Skatteetaten, mister staten årlig opp mot 60 milliarder kroner i skatte- og avgiftsunndragelser innen arbeidslivskriminalitet. I tillegg holdes verdier for 85 milliarder kroner skjult i utlandet, mens store summer unndras gjennom merverdiavgiftsvindel.

Les hele saken i Politifoum: Økonomisk kriminalitet koster samfunnet minst 145 milliarder