Klarspråk ønskes lovfestet av regjeringen

– Det norske språket er under sterkt press fra det engelske. Norsk skal være vårt nasjonale hovedspråk, sa kultur- og likestillingsminister Abid Raja (V) da han la frem Regjeringens forslag til Norges første språklov. Her fotografert ved Eidsvollsbygningen 17. mai 2016.
Foto: Youtube
Regjeringen går inn for at Norge skal få sin første språklov som blant annet pålegger det offentlige å skrive et godt og forståelig norsk. Utrop var ute med klarspråk allerede i 2008.
13Shares

Forslaget ble i dag presentert av kultur- og likestillingsminister Abid Raja. Loven skal gi norsk språk lovfestet status og sterkere vern. Den skal også definere statusen til samiske språk, norsk tegnspråk og andre språk som staten etter internasjonale avtaler har et ansvar for. 

Statsråden la i sin presentasjon vekt på at norsk språk er under sterkt press fra det engelske. 

– Norsk skal være vårt nasjonale hovedspråk. Vi må ikke gjøre oss avhengige av engelsk for å være med på teknologitoget, sa Abid Raja.

Han sa også at han frykter at norsk kan forsvinne som et levende språk om ikke universitetene og forskerne lærer seg å bruke norsk når de snakker og skriver om fag. 

Lovfestet som nasjonalspråk

– Det står ingen steder i Grunnloven at norsk skal være et offisielt språk. Det vil vi nå ha lovfestet, sa Raja.

Han understreket at å lovfeste norsk som Norges nasjonalspråk ikke innebærer å stenge andre språk ute. I Regjeringens forslag til ny språklov får de samiske språkene status som urfolksspråk mens kvensk, romanes og romani blir nasjonale minoritetsspråk.

– Det er en menneskerett for alle å utvikle språklig identitet. Men det er ikke positiv flerspråklighet når et stort verdensspråk som engelsk overtar for et nasjonalt språk. Bokmål skal ikke fortrenge nynorsk, og norsk skal ikke fortrenge minoritetsspråk, samisk språk og norsk tegnspråk.

Det er en menneskrett for alle å utvikle språklig identitet.

Klarspråk blir et krav

Godt fagspråk er en forutsetning for god informasjon.

– Loven vil stille krav om at offentlige instanser uttrykker seg klart når de kommuniserer med brukerne. Det skal ikke være slik at en må lese et brev flere ganger for å forstå hva som står der, sa Raja.

– Godt språk er praktisk og effektivt.

Fylkeskommunene får samme plikt som de statlige organene til å svare på det samme språket som kommunen praktiserer.

Utrop tidlig ute med klarspråk

Are Vogt Moum.

Utrop begynte med nyheter på forenklet norsk allerede i 2008.

– Vi visste at minoriteter ikke leser norske aviser i like stor grad som resten av befolkningen og at vanskelig språk kunne være en av grunnene til dette, sier norsklærer Are Vogt Moum.

– Utrop så det som spesielt viktig å nå ut til innvandrere og flyktninger med kort botid i Norge. Samtidig var vi opptatt av at nyhetssakene på forenklet norsk skulle være interessante å lese for alle.

Innvandrere og flerspråklighet

– Mange barn i dette landet mestrer flere språk. Jeg har selv et annet språk inni meg, sa Abid Raja og mente flerspråklighet er noe man skal være stolte av.

– Det er en styrke å kunne flere språk, det gir evne til å se ting fra flere ståsted. Vi må støtte opp under de fordelene som kommer ut av flerspråklighet, men også være vårt ansvar bevisst for å ivareta det norske språket.