Politioverbetjent Monica Lillebakken:

– Vi tar alle hatkrimanmeldelser på største alvor

– Politiet har ansvar for å gripe inn overfor de straffbare ytringene, samtidig som vi skal beskytte de lovlige, sier Monica Lillebakken. Hun synes mange av kommentarene på nettet er usmakelige. –
Foto: Politiet
– 62 prosent av den anmeldte hatkriminaliteten i Oslo 2020 gikk på etnisitet og nasjonal opprinnelse, sier politioverbetjent og fagleder i hatkrimgruppen,  Monica Lillebakken.
229Shares

Hun har ledet Oslo-politiets hatkrimgruppe siden den i 2014 ble opprettet med to etterforskere på Manglerud politistasjon.

– Vi så raskt behovet for flere folk. Antall anmeldelser mer enn doblet seg fra 68 i 2014 til 143 året etter, forteller Lillebakken. Hun husker godt en av de første anmeldelsene hun fikk på bordet:

– En homofil mann som jobbet sent i helgene, ble utsatt for hets og sjikane da han gikk hjem fra arbeid. Jeg ble veldig forbauset over at det fantes slike holdninger til homofile så sent som i 2014 – jeg trodde vi var kommet mye lenger enn det.

Hatkriminalitet

Hatkriminalitet er straffbare handlinger som helt eller delvis er motivert av, eller har bakgrunn i, hat eller negative holdninger til hudfarge, nasjonal eller etniske opprinnelse, religion/livssyn, seksuell orientering, og eller nedsatt funksjonsevne.

I dag holder gruppa til på Politihuset hvor de har etterforsknings- og påtaleansvaret for all hatkriminalitet i Oslo. Lillebakken er fagleder.

På største alvor

– Folk skal vite at politiet tar anmeldelsene på største alvor, sier hun. – Vi holder anmelderen orientert under etterforskningen. Dersom vi må henlegge en sak, ringer vi og forklarer hva vi har gjort og hvorfor vi må henlegge. De fleste setter pris på grundig tilbakemelding selv om saken blir henlagt.

Hun forteller at de snakker med grupper og organisasjoner om hatkriminalitet og forteller hva som er straffbart og ikke.

– Vi bruker også media til å formidle når vi har fått nye dommer. I Norge har vi de siste årene fått flere høyesterettsdommer på hatefulle  ytringer etter straffelovens § 185.

Rasisme

Straffen for å begå hatkriminalitet er bøter eller fengsel i inntil tre år.

– 62 prosent av alle anmeldelsene i 2020 dreide seg om etnisitet og hudfarge. LHBTQ og religion stilte ganske likt på 16 og 17 prosent, nedsatt funksjonsevne tre prosent og antsemittisme to prosent, opplyser Lillebakken.

Det var litt færre anmeldelser av hatkriminalitet mot LHBT i 2020. Lillebakken tror dette skyldes pandeminedstengningen.

– En del av hatkriminialiteten skjer jo i forbindelse med helger og uteliv.

Sosiale medier

I 2020 ble det registrert 125 saker på hatefulle ytringer etter straffelovens § 18 i Oslo. Lillebakken tror mørketallene er store:

– De fleste anmeldelsene vi har etter straffelovens § 185, er hendelser som har skjedd ute i det offentlige rom. Kun 32 av de 125 registrerte anmeldelsene er for ytringer på  sosiale  medier. Politiet er helt avhengig av at folk tipser om det som skjer på nettet. Vi klarer ikke  å være overalt. Vi ser at vi har en jobb å gjøre i forhold til å avdekke mer på  nettet. Her har vi ikke  vært gode nok.

Bestemmelsen etter § 185 er teknologinøytral slik at vurderingene om en ytring er straffbar eller ikke vil være lik  uavhengig om den skjer på nettet eller i det “fysiske” rom.

“Kvalifisert krenkende”

Lillebakken sier hun synes mange av kommentarene som blir skrevet på nettet er usmakelige, men at dette ikke er ensbetydende med at de er straffbare:

–  Terskelen for at de skal være straffbare er ifølge Høyesterett at de skal være kvalifisert krenkende. Ofte betyr det at de enten oppfordrer til en integritetskrenkelse/vold, eller at det er ytringer som dehumaniserer eller er grovt nedsettende om en person/gruppe, og dermed fremmer hat. Man skiller også på ytringer rettet mot et tema eller mot personer eller grupper. Som et eksempel vil religionskritikk faller rett inn i kjerneverdien av ytringsfrihet, mens  sjikane/hets av for eksempel muslimer ikke  faller inn under det ytringsfriheten er tenkt å verne. Politiet har ansvar for å gripe inn overfor de straffbare ytringene, samtidig som vi skal beskytte de lovlige. Vi skal ikke være et meningspoliti, men gripe inn når ytringene går over grensene for hva som er lovlig.

Balansen

Internett og sosiale medier er blitt en effektiv digital plattform for hatytringer – og det vil trolig bli flere og flere av dem, tror Lillebakken. Det er et tveegget sverd:

– På den ene siden gjør Internett det mulig for stadig flere å bli med i ordskiftet, til å delta i demokratiet. På den andre siden vil kanskje enda flere hatytringer resultere i at mange ikke orker å delta. Det er en balansegang mellom ytringsfrihet og hatefulle ytringer. Jeg tenker det er viktig i tiden fremover at vi får et godt debattklima slik at nettet kan bli en god og trygg arena for meningsutvekskling. Politiet er egentlig siste skanse.

Treffer skeivt

70 prosent av de indentifiserte gjerningspersonene for 2020 var menn, de fleste godt voksne. 66 prosent av gjerningspersonene var over 30 år. 

– Vi ser blant annet at domsavsigelser etter strl. 185 treffer skeivt. De som er dømt er ofte personer som har utøvd en form for sjikane, gjerne i forbindelse med at de har store rus,- og eller psykiatriutfordringer.

Lillebakken oppfordrer alle som mener seg utsatt for hatkriminalitet om å  anmelde forholdet til politiet. Ønsker de råd og veiledning kan de kontakte politiets nettpatrulje eller å sende en mail til  [email protected]