Pandemien hindret 1500 kvoteflyktninger i å komme til Norge

Årsaken til at Norge ikke klarte å oppfylle flyktningkvoten i fjor var at pandemien umuliggjorde fysiske intervjuer, forklarer UDI.
Foto: Moria Corona Awareness Team (MCAT)
Norge har en kvote på 3000 overføringsflyktninger i året, men på grunn av pandemien kunne bare 1500 kvoteflyktninger komme til Norge i 2020. Pandemien førte også til at UDI ikke fikk innvilget mer enn 2400 tillatelser. Den utestående kvoten på 600 er dermed overført til i år.
255Shares
Bare halve flyktningekvota kom til Norge i 2020
Norge har en kvote på 3000 overføringsflyktninger i året. I 2020 satte pandemien en stopper for 1500 av dem.

Pandemien umuliggjorde fysiske intervjuer.

Fysiske intervjuer umulig

– Årsaken til at det ikke lot seg gjøre å gi 3.000 tillatelser i fjor, var at det ikke kunne gjennomføres intervjuer i landene flyktningene skulle hentes fra. Utover året ble det lagt til rette for at flere kunne fjernintervjues. I andre halvår innvilget UDI over 1.500 overføringsflyktninger gjennom fjernintervjuer. Til sammen fikk om lag 2.400 overføringsflyktninger en tillatelse i 2020, sier enhetsleder for overføringsflyktninger i UDI, Tonje Øyan til Vårt Land.

I 2020 tok Norge mål av seg å hente til sammen 3.015 overføringsflyktninger, også kalt kvoteflyktninger. Så traff pandemien, og 14. mars ble alle ankomster satt på vent. Da året var over, viser UDIs oversikt at 2.401 hadde fått innvilget status som overføringsflyktning, men bare 1.527 kom altså til landet. Den utestående kvoten på rundt 600 plasser er derfor overført til i år, skriver avisen.

Skal ta inn etterslepet

UDI jobber nå for å ta igjen etterslepet i både ankomster og innvilgelser. Uttaket er imidlertid avhengig av at UDI i løpet av året også kan intervjue kandidater fysisk. I et brev fra UDI i februar understrekes det at man heller ikke i år vil klare å fylle kvoten uten fysiske intervjuer.

 I tillegg til pandemien var det allerede et etterslep, særlig gjaldt det flyktningene Norge mente å hente i flyktningleirer i Libya. Der ble intervjuprosessen stoppet av forhold i Libya. Hos UDI håper man allikevel at det blir mulig å intervjue på plass i alle uttaksland i løpet av året.

Økte kvoten i 2015

– Det er lagt planer for fjernintervjuer i alle uttakslandene hvor dette er mulig, og vi har en plan for hele 2021. Denne er lagt sammen med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og justeres fortløpende etter behov. Etter den planen intervjuer vi jevnt og trutt helt fram til juleferien starter, sier Øyen til Vårt Land..

Da flyktningkrisen traff Europa i 2015, sørget et bredt kompromiss på Stortinget for å utvide kvoten overføringsflyktninger fra det som fram til da hadde ligget mellom 1.000 og 1.500 i året. Fra 2015 har kvoten ligget mellom 2.000 og 3.000 i året, hovedsakelig syrere.

Kongolesere og sørsudanere

Da Venstre, Høyre og Frp dannet regjering i 2018, ble det høye antallet overføringsflyktninger videreført, under forutsetning av at antallet asylsøknader forble lavt. Granavolden-plattformen fra 2019 videreførte dette nivået.

Fra 2018 er nye grupper prioritert, særlig en gruppe kongolesere fra leire i Uganda, og en gruppe sørsudanere i Etiopia. I 2019 og 2020 var kongoleserne den største gruppen. Her følger Norge anbefalingene fra UNHCR:

– Eritreere, sudanere, sørsudanere og jemenitter er gruppene som UNHCR fremmer på den norske kvoten. Det er UNHCR som bestemmer hvilke flyktninger de mener har størst gjenbosettingsbehov og beskyttelsesbehov, sier Øyen til Vårt Land.

Flyktninger fra Syria

I 2021 er den største enkeltgruppen igjen flyktninger fra Syria, som hentes ut av Libanon og Jordan. Det planlegges blant annet også å hente 1.200 hovedsakelig kongolesere og sørsudanere, fra Uganda, Kenya og Etiopia, og 50 fra leirer på Hellas.

Antallet overføringsflyktninger, også kalt kvoteflyktninger, fastsettes av Stortinget. Det er Justis- og beredskapsdepartementet som fordeler kvoten, etter innspill fra blant annet UDI og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).