Foto: UN Photo/Jean-Marc Ferré
Engasjementet i krigen i Ukraina skjer på bekostning av flere millioner flyktninger verden over. Burkina Faso topper nå listen over verdens glemte kriser.
– Verden har sviktet de aller mest sårbare, men dette kan vi gjøre noe med. Livene til millioner av mennesker som lider i stillhet, kan bedres dersom ressurser fordeles basert på behov og ikke geopolitiske interesser og medienes prioriteringer, sier generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen.
Torsdag kommer den årlige rapporten om verdens neglisjerte fluktkriser. Den viser at det for første gang er krisen i Burkina Faso som topper listen – etter å ha byttet plass med Kongo, som har ligget i toppen i en årrekke.
Rangeringen skjer etter tre kriterier: manglende finansiering av nødhjelpsarbeidet, manglende medieoppmerksomhet og mangel på internasjonale politiske og
diplomatiske initiativer.
Nok en gang dominerer afrikanske land rapporten om glemte flyktningkriser. Mange av den har ligget på listen så lenge rangeringen har pågått. I år er dessuten land i Latin-Amerika tilbake på listen med humanitære kriser som i stor grad blir oversett av verdenssamfunnet, ifølge rapporten.
Islamistisk vold
Siden 2015 har Burkina Faso vært herjet av et opprør ledet av ytterliggående islamister med bånd til al-Qaida og IS. Titusenvis av mennesker er drept, og mer enn 2 millioner mennesker er drevet på flukt. I fjor høst gjennomførte militæret et kupp, men den nåværende juntaen har foreløpig ikke greid å slå opprørerne tilbake. Opprørerne kontrollerer i dag anslagsvis 40 prosent av landet.
Nesten en firedel av befolkningen har behov for nødhjelp. Rundt 800.000 mennesker bor i områder der væpnede grupper har innført blokade, de mangler tilgang til de mest grunnleggende tjenestene og flere er tvunget til å spise blader for å overleve.
– Den sterke mobiliseringen for mennesker rammet av de grusomme lidelsene i Ukraina, har vist hva verden evner å stille opp med for mennesker i nød. De politiske beslutningene har kommet raskt, grensene er holdt åpne, bevilgningene har vært rause og mediedekningen bred. Makthavere må vise den samme solidariteten overfor mennesker som er rammet av kriser i land som Burkina Faso og Kongo, sier Egeland.
Mangler 240 milliarder
Norske medier publiserte 1800 artikler om Burkina Faso i 2022. Til sammenligning var det 260.108 artikler om Ukraina. Det samme misforholdet eksisterer på finansieringssiden. For hver krone giverland ga per ukrainer i nød, ble det gitt 25 øre per person som trengte nødhjelp i verdens ti mest neglisjerte kriseområder.
Til tross for økte behov, ble flere land også rammet av kutt i bistanden i fjor som et resultat av at penger ble omdisponert til Ukraina-responsen og flyktningutgifter i giverlandene. Den
internasjonale bistanden til Afrika, der sju av ti av verdens mest neglisjerte kriser befinner seg, falt med 7,4 prosent fra 2021 til 2022.
– I fjor var gapet mellom nødhjelpsbehovet internasjonalt og tilgjengelige ressurser på rundt 240 milliarder kroner. Dette er en enorm sum penger, men ikke mer enn det europeere bruker på iskrem på et år. Giverlandene må øke støtten og nye giverland må også bli med og ta sin del av ansvaret, sier Egeland.
Latin-Amerika
Colombia: Landet ble i fjor rammet av tre kriser samtidig, noe som forverret den humanitære situasjonen betraktelig: Flere væpnede konflikter internt, en pågående flyktning- og migrantstrøm fra nabolandet Venezuela og flere hendelser med ødeleggende ekstremvær. Til tross for den historiske fredsavtalen for seks år siden, mener Flyktninghjelpen at krisen i Colombia er verdens tredje mest forsømte.
Venezuela: Den årelange flyktning- og migrantkrisen plasserer landet på femteplass på listen. Etter åtte år viser den økonomiske, sosiale og politiske uroen ingen tegn til å avta i styrke. Over 1 million mennesker flyktet over landegrensene i fjor. Til sammen 7,2 millioner mennesker er drevet på flukt, mens nærmere 20 millioner mennesker trenger humanitær hjelp.
El Salvador: Landet ble rammet av utstrakt og økende vold, ødeleggende ekstremvær og utbredt fattigdom og sosial ulikhet i fjor. Mange salvadoranere forlot landet på søken etter et bedre liv i Mexico og USA. Landet er på niende plass på listen.
Kongo: 27 millioner mennesker i Kongo, hver tredje innbygger og flere enn noensinne, går sultne, ifølge Flyktninghjelpen. Ved årsskiftet var det 5,7 millioner internt fordrevne i landet, og ytterligere 1,3 millioner hadde søkt tilflukt i andre land.
Sudan: Den humanitære krisen forverrer seg og sender landet opp på fjerdeplass på Flyktninghjelpens rangering. 15,8 millioner mennesker – en tredel av landets befolkning – er i akutt matvareusikkerhet og trenger nødhjelp etter at det meste av nødhjelp ble frosset etter militærkuppet høsten 2021.
Burundi: Det sentralafrikanske landet har ligget på Flyktninghjelpens liste de siste seks årene, men konflikten der får liten eller ingen internasjonal medieomtale eller annen oppmerksomhet. Landets krise regnes som den sjette mest forsømte. Rundt 300.000 flyktninger fra Burundi lever nå i leirer i Kongo, Rwanda, Tanzania og Uganda.
Mali: Rundt 412.000 mennesker er internt fordrevet. Landet ligger på sjuende plass. Rundt 7,5 millioner mennesker trenger nødhjelp og bare 40 prosent av behovet ble dekket i fjor etter at Frankrike trakk utviklingsmidler ut av landet med den konsekvens at den maliske regjeringen avviste fransk nødhjelp.
Kamerun: Ni av landets ti regioner er rammet av tre ulike og stadig dypere kriser. 4,7 millioner mennesker er avhengige av nødhjelp. Rundt 55 prosent av nødhjelpsbehovet
ble finansiert i fjor. Kamerun ligger på niende plass på Flyktninghjelpens liste og har rundt 1 million internt fordrevne.
Etiopia: Over 20 millioner mennesker er fortsatt avhengige av nødhjelp utenfra – hvorav to millioner er drevet på flukt og trenger akutt nødhjelp – til tross for at konflikten i Tigray-regionen roet seg noe i fjor. Landet sto overfor den verste tørken på generasjoner i fjor.
(©NTB)
