Foto: Patrick Fore/Unsplash
- Forventer å få kritikk om æresvoldsbok - 19.05.2024
- Norsk-sudaneser skaper ny bunadsstil - 17.05.2024
- – Norge har råd til å hjelpe flyktninger og styrke menneskerettigheter - 17.05.2024
– Jeg forstår de tusenårige religions- og livssynstradisjonene i verden som eksistensielle laboratorium, der menneske på ulike måter har utforsket de store spørsmålene. Hva vil det si å være menneske? Hvordan skal vi forstå tilværelsen? Hva er rett og galt?, sier Øystein Brekke, professor i religion, livssyn og etikk ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved OsloMet.
I boka «Religionshermeneutikk. Forståelse i en polarisert tid» ønsker han å utfordre enkelte sider ved måten sentrale tema blir forstått på i fagfeltet. Han viser til hvordan det han kaller en sekulær, i betydningen ikke-religiøs, tilnærming i religionsforskingen blir argumentert fram som den beste måten å sikre likebehandling av ulike religioner og livssyn på.
– Tanken har vært at hvis alle tradisjoner og religioner og livssyn blir forstått som menneskelige konstruksjoner som ikke kan tilkjennes noe sannhetsverdi i klasserommet, vil du få en rettferdig behandling av de ulike tradisjonene.
Åpen, ikke forkynnende, tilnærming
Tradisjonelt har det religiøse først og fremst blitt sett på som noe privat, og ofte koplet til det irrasjonelle og emosjonelle, mener han.
– I det skolefaglige arbeidet kan ulike religioner og livssyn gi elever ny innsikt og nye refleksjoner, uavhengig av eget ståsted. Vi kan forstå religioner og livssyn som del av en global kulturarv, som vi alle er arvinger til.
Han mener tilnærmingen til faget ikke trenger å være enten religiøs, og dermed stå i fare for å bryte med menneskerettighetene ved å drive forkynning, eller sekulær, og se på det religiøse som eksterne studieobjekt. I stedet foreslår han en livssynssåpen tilnærming.
En slik livssynsåpen tilnærming legger bedre til rette for at elever kan lære noe av, og ikke bare lære om religioner og livssyn.
– I KRLE-faget møter elevene helt andre måter å tenke på. De blir dermed meir oppmerksomme på foreliggende sannheter de kanskje tar for gitt. De kan reflektere over hvordan vi mennesker blir formet av virkelighetsbildet vi til enhver tid blir presentert for.
