Foto: Dag Ringdal
I stedet viser arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng til integreringsmeldingen fra 2024, en ny strategi i 2027 og regjeringens «Plan for Norge».
Stortinget har sagt nei til et forslag fra Kristelig Folkeparti om å be regjeringen legge frem en egen stortingsmelding om innvandring og integrering.
Forslaget ble fremmet av Ida Lindtveit Røse, Jonas Andersen Sayed, Jorunn Gleditsch Lossius og Hans Edvard Askjer. Saken ble behandlet i kommunal- og forvaltningskomiteen, debattert i Stortinget 7. mai og votert over 12. mai. Stortinget vedtok ikke forslaget.
KrF ville ha en samlet gjennomgang
KrF-representantene ba regjeringen legge frem en stortingsmelding om innvandring og integrering. I forslaget pekte de på at verden er blitt mer urolig, at rekord mange mennesker er på flukt, og at befolkningssammensetningen i Norge har endret seg mye de siste 20 årene.
Forslagsstillerne viste også til at mange kommuner opplever press på kapasiteten til å ta imot nyankomne på en god måte. De advarte mot et «stykkevis og delt» arbeid på feltet, og mente en stortingsmelding kunne gi en mer samlet vurdering av innvandrings- og integreringspolitikken.
Et stykkevis og delt arbeid på feltet kan få utilsiktede konsekvenser, mente KrF-representantene.
Statsråden: Viktig å se feltet i sammenheng
I et brev til kommunal- og forvaltningskomiteen skriver arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng at hun er enig i at migrasjon, innvandring og integrering må ses i sammenheng. Hun viser til at regjeringen følger utviklingen internasjonalt, nasjonalt og i Norden gjennom blant annet forskning, statistikkavtale med SSB og IMDis årlige indikatorrapport «Hvordan går det med integreringen i Norge».
Samtidig avviser hun behovet for en ny stortingsmelding nå.
– Å møte integreringsutfordringer krever en helhetlig og systematisk innsats over tid, skriver Stenseng i brevet.
Viser til meldingen fra 2024
Stenseng peker på at regjeringen allerede la frem en integreringsmelding i 2024: Om integreringspolitikken: Stille krav og stille opp. Ifølge brevet er målene at flere skal få varig fotfeste i arbeidslivet, at mottakssystemene skal være fleksible ved store svingninger, og at integreringspolitikken skal være effektiv, helhetlig og målrettet.
Meldingen tar for seg nyankomne innvandrere, arbeid, levekår, barrierer for deltakelse, barn og unge, erfaringene etter de høye ankomstene fra Ukraina og integrering av arbeidsinnvandrere. Stenseng skriver også at et samlet storting, inkludert KrF, stilte seg bak meldingen da den ble behandlet i juni 2024.
Ny strategi kommer i 2027
Regjeringen arbeider nå med en ny integreringsstrategi, som etter planen skal legges frem våren 2027. Strategien skal vise hvordan regjeringen vil møte særskilte utfordringer på integreringsfeltet frem mot 2030.
I brevet trekker Stenseng frem tre hovedutfordringer: lav arbeidsmarkedsdeltakelse, levekårsutfordringer og segregering, samt kulturelle barrierer for deltakelse. Hun varsler også at regjeringen i 2026 vil styrke arbeidsinsentivene for nyankomne, innsatsen mot negativ sosial kontroll og innføre en integreringserklæring for nyankomne flyktninger og deres familiemedlemmer.
Regjeringen vil heller følge opp eksisterende meldinger og strategier enn å starte arbeidet med en ny stortingsmelding.
Hva betyr nei-et?
Vedtaket betyr at regjeringen ikke får et nytt pålegg fra Stortinget om å lage en samlet melding om innvandring og integrering. Feltet blir likevel ikke lagt bort. Regjeringen vil i stedet styre videre gjennom integreringsmeldingen fra 2024, den varslede integreringsstrategien og «Plan for Norge».
Under stortingsdebatten sa Stenseng at regjeringen ikke har planer om å utarbeide en ny stortingsmelding nå. Hun mente tiden ikke er inne, og at regjeringen heller må gjennomføre tiltak enn å starte en ny omfattende meldingsprosess.
