– Rasisme bør ikke være skjerpende

0Shares

I dommen på de tre som er tiltalt for drapet på Benjamin Hermansen står det at drapet var «rasistisk motivert». Dette gjør retten til et særlig skjerpende omstendighet: «At dette i alle siviliserte samfunn bør betraktes som en særlig skjerpende omstendighet ved et drap, er retten ikke i tvil om».

– Formuleringen som gjør rasistisk motiv til særlig skjerpende omstendighet bør ut av lovverket, seier professor i etikk ved Høgskolen i Agder Paul Leer-Salvesen til Klassekampen. Teologen er en av fremste eksperter på drap og strafferett.
Stortinget vedtok i 1989 en presisering av hva loven mener med «særdeles skjerpende omstendighet» ved forsettlig drap:

«Overtredelsen er begått mot en forsvarsløs person»

«Den er skjedd uprovosert»

«Den er begått av flere i fellesskap»

«Den har karakter av mishandling»

«Den er rasistisk motivert.»

–De fire første punktene skildrer drap som på ingen måte kan sies å vær gjort i nødverge, noe som i Straffelova åpner for at forsettlig drap kan bli straffet like hardt som overlagt drap. Det femte punktet har derimot ingen sammenheng med de andre, det er ei politisk motivert skjerping av straffereaksjonen mot ett spesielt motiv.

Skal det stå noe om «rasistisk motivert» i drapsparagrafene til Straffeloven, må også andre motiv inn, mener Leer-Salvesen.

– Skal dette være etisk konsistent, må vi for eksempel ha med «sexistisk motivert». Det er ikke bare rasismen som er et trussel mot likeverdstanken. Også andre tilfeller av kriminelle handlinger må da inn i same paragraf, argumenterer han.

– Dette handler ikke om rasisme men om arbeidsdelingen mellom retten og det politiske systemet, og om å ha et konsistent lovverk. Politikere skal ikke skal detaljstyre retten.