Den rikestes rett

En brukerundersøkelse viser at over halvparten av henvendelsene til gratis rettshjelptilbud kommer fra personer med en annen etnisk bakgrunn enn norsk. Men nå trues kontoret av nedleggelse.

Staten har plikt til å sørge for at de, som ifølge lovverket har rett til gratis rettshjelp, får det. Kontoret i Oslo består av advokater som kun yter fri rettshjelp. De forholder seg, ifølge advokatkontorets leder Evy Aina Røe, til lovverket for hvem som faller innenfor ordningen med fri rettshjelp. Om en sak faller utenfor loven er det imidlertid anledning til å innvilge fri rettshjelp når det er av stor velferdsmessig betydning for den det gjelder. Denne vurderingen gjøres etter skjønn, også ved dette kontoret.

Driften er basert på en kombinasjon av statlige og kommunale tilskudd, siden også kommunen bidrar. Men nå vil departementet at Oslo kommune bidrar mer, samtidig som de selv bevilger mindre.

I 2005 fikk kontoret totalt 5 639 henvendelser. For mange er kontoret siste utvei for å få hjelp. Hadde de ikke kunnet gå hit, hadde de lidd rettstap. Ikke fordi de ikke hadde loven eller retten på sin side, men fordi de ikke har mye penger.

Fare for nedleggelse
Blir kontoret nedlagt vil kun et fåtall av sakene bli overtatt av advokater i private advokatfirmaer, fordi de ville vært avhengige av at staten hadde refundert utgiftene til sakene de hadde påtatt seg. Det ville trolig medført en strengere utøvelse av de skjønnsmessige vurderingene og de fleste ville stått uten juridisk bistand.

For ett år siden fikk justisdepartementet laget en rapport som, ifølge departementet, viste at rundt 50 prosent av alle dem som fikk hjelp ved kontoret falt utenfor lovens rammer om fri rettshjelp. Derfor ønsker de å kutte bevilgningen til kontoret med til sammen fire millioner kroner, fordelt på i år og neste år.

– Prosentandelen departementet opererer med er svært misvisende. Den omfatter alle som har fått snakke med en advokat. Og hos oss, som hos mange advokater, får de som henvender seg snakke med en advokat. Vedkommende vurderer om den som henvender seg har en inntekt, formue og sak som oppfyller vilkårene til fri rettshjelp. Saker som skjønnsmessig ligger innenfor loven utgjør en betydelig andel av de sakene som departementet har definert utenfor loven, sier Evy Aina Røe.

– Regjeringen er frekk
For å unngå nedleggelse foreslår regjeringen at Oslo kommune finansierer de statlige kuttene til rettshjelpkontoret. – Dette er noe av det frekkeste jeg har vært borti, sier byråd Sylvi Listhaug (Frp).

– Vi misliker at staten forsøker å lempe utgifter over på oss i kommunen, sier byråd for velferd og sosiale tjenester i Oslo, Sylvi Listhaug (Frp).

I et brev til kommunen fra justisdepartementet heter det at dersom kommunen betaler 1,6 millioner av de to millioner kronene som regjeringen kuttet til Fri rettshjelpkontoret for inneværende år, skal departementet dekke den gjenværende nedskjæringen på 400 000 kroner.

– Dette er noe av det frekkeste jeg har vært borti. Det er ikke aktuelt for oss å betale regningene til staten. Vi finansierer nok statlige tiltak som det er, sier en opprørt byråd til Utrop.