- Ungdom i flyktningfamilier - 13.03.2007
- Kjønnsroller blant muslimske menn - 06.10.2006
Hvordan opplever muslimske menn med innvandrerbakgrunn den norske likestillingsvirkeligheten? Hvordan definerer muslimske menn maskulinitet og hvordan ser de på sin egen rolle som mann? Dette er noen av de spørsmålene Elise Skarsaune tok opp i masteroppgaven i religionshistorie ved Universitetet i Oslo.
Noen av informantene aksepterer sharia; flere av de som går i moskeen, beskriver sharia som ”gudegitt” og dermed hellig og uforanderlige. Andre bruker ord som ”naturlig” og ”biologisk” og mener at sharia ivaretar kjønnenes interesser på best mulig måte ut fra deres medfødte fysiske og mentale egenskaper.
– Informantene har svært forskjellige syn på kjønn og sharia. Noen av de mennene legger vekt på biologiske forskjeller, men motsetter seg allikevel sterkt sharias fordeling av rettigheter, sier Skarsaune. Med utgangspunkt i materialet sitt avviser Skarsaune at de forskjellige synspunktene på kjønn og sharia bestemmes av graden av religiøsitet.
Sorgreaksjon ved tap av mandighet
En observasjon Skarsaune og andre forskere har gjort i sine arbeider med muslimske menn, er at ansvarlighet er et sentralt begrep for å forstå deres maskulinitetsforestillinger. En stor del av det å være mann innebærer å ha en inntekt som er tilstrekkelig. Familiens økonomi og barnas utdannelse og framtid er mannens ansvar alene. Å være en god forsørger knyttes til stolthet og glede ved å kunne være sjenerøs. Men de reelle mulighetene en innvandrer har på arbeidsmarkedet i Norge gjør det ikke bestandig mulig at han alene kan forsørge både kone og barn. En av informantene forteller om møtet med sosialkontoret: Han opplevde det som vanskelig å forstå at familien ble pålagt at kona skulle ta lønnet arbeid for å kvalifisere for sosialstønad i en kortere periode.
– Det som i stor grad oppfattes negativt, er myndighetenes inngripen i kjønnsordningen i hjemmet. Informantene pekte på at systemet overstyrer ektefellenes arbeidsdeling, forteller Skarsaune.
– Her synes jeg at begrepene avmakt og sorg er like viktige, og kanskje viktigere, enn begrepene ære og skam. Mennenes selvfølelse og identitet blir tatt fra dem når de ikke kan leve opp til sine egne forventninger av hva en mann skal være. De føler at de har sviktet og at systemet gjør det umulig for dem å gjenopprette tapet.
Dette henger også sammen med at det er mannens oppgave å sørge for inntekt, også gjennom å oppsøke hjelp hvis de ikke lykkes i dette alene. Ett av problemene i møtet med det offentlige – der mange av de ansatte er kvinner – er at mennene opplever å få liten forståelse for at det er deres oppgave som forsørger å skaffe inntekt.
– Informantenes poeng er at de møter fordommer om at konene ikke får lov til å jobbe, men at dette kan være en avgjørelse ektefellene har tatt i fellesskap, påpeker Skarsaune.
En av informantene forteller om en kompetansemangel i byråkratiet når det gjelder fremmede kulturer: ”De tenker ikke hvordan mennesker har det i forhold til tradisjon og religion”. Skarsaune utdyper:
– Jeg tror dette dreier seg om en manglende forståelse for at dette med forsørging er del av et større bilde enn bare den praktiske arbeidsdelingen mellom to konkrete ektefeller. Det inngår større sosiale, kulturelle og, for noen, religiøse konsekvenser rundt slike valg.
– Tap av mandighet ved å ikke kunne føle seg til nytte, er jo ikke noe som bare gjelder muslimer, men for muslimske menn kan dette også ha religiøse implikasjoner. Hvis de ikke kan oppfylle forsørgeridealet er de ikke bare ”dårlige” menn, men også ”dårlige” muslimer, ettersom de ikke klarer å utføre den plikt Gud har foreskrevet for dem, utdyper Skarsaune.
Konflikter mellom lovpålagte ordninger og den private arbeidsfordelingen er også bakgrunnen til at noen av informantene er åpne for å prøve å finne løsninger for å kombinere to lovsystemer, altså norsk og sharia loven.
(Kilde: http://kilden.forskningsradet.no )
