Ny terrorlov kan ramme frigjøringskamper

(Innenriks) Ny norsk antiterrorlov er i strid med menneskerettigheter, mener Nils Butenschøn, direktør, Institutt for menneskerettigheter.

Forslaget fra Justisdepartementet om ny antiterrorlov kan skade ytringsfriheten og rettssikkerheten.

Blant annet kan enkelte minoritetsgrupper bli stigmatisert hvis det skal gis anledning til å overvåke dem spesielt på grunn av deres etniske tilhørighet, ifølge Butenschøn.

På TV2 Tabloid nevnte han frigjøringsgrupper som for eksempel ANC som ble støttet av norske myndigheter. Han nevnte videre tamilere og burmesere som hadde en politisk og militær del i frigjøringskamp.

-Skal man da slutte å søtte en politisk del fordi det også har en militær del? spurte han.

Professor Thomas Mathiesen i KROM, Kriminalomsorg i frihet, sier til NRK at definisjonen av terrorisme i lovforslaget er altfor vid og altfor vag. Han nevner som eksempel at handlinger som kan begås av politiske demonstranter, kan bli rammet av loven hvis den blir vedtatt.

Sjef for Økokrim, Einar Høgetveit, sier til NRK at han har behov for å drive romavlytting fordi det gjør det lettere å infiltrere organiserte kriminelle miljøer, som er kjent for å være svært lukket.

Direktør i Datatilsynet, Georg Apenes, er sterkt imot å tillate romavlytting.

– Det rommet jeg oppholder meg i, er en del av min privatsfære. Det skal ikke være avlyttet, sier Apenes.

President Bush er blant dem som har bedt om friere hender når det gjelder avlytting, overvåking og inngripen overfor folk som blir mistenkt for terrorisme., og fått, slike fullmakter i USA.