Tull med tall?

0Shares

Som en del av forskningsprosjektet «Kvinnelig omskjæring i eksil» ved Universitetet i Oslo gjennomførte forsker Aud Talle en survey av 38 omskjærere i byen Hargeisa og nabobyen Burao.

– Resultatet fra vår survey skiller seg dramatisk fra funnene i NRK-reportasjen. Av de 38 omskjærerne vi intervjuet er det 21, dvs flere enn halvparten, som aldri har omskåret en jente fra eksil. Av de 17 som har erfaring med å omskjære jenter fra eksil, er det to som ikke har omskåret noen eksiljenter de siste tre årene, og de resterende 15 har til sammen omskåret 125 jenter i hele sin yrkeskarriere, som i gjennomsnitt strekker seg over mer enn 20 år, skriver Talle i en kronikk i Dagbladet.

– Ingen av omskjærerne i vårt utvalg oppgir at de har omskåret jenter fra Norge. Norske jenter kan skjule seg i kategorien «Europa» og det finnes som sagt flere omskjærere enn dem vi har intervjuet, skriver hun videre.

Det var Sosial -og helsedirektoratet (SHdir) som hadde gitt Talle oppdrag i å undersøke omfanget av omskjæring.

HRS kritisk
– Denne konklusjonen passer SHdir fortreffelig – direktoratet er nemlig motstander av at norske jenter underliv skal inngå i helseundersøkelser, skriver Hege Storhaug i en kommentar på orgnisasjonens hjemmeside.

– Intervjuene i Hergaisa og Borao er gjort juli og august 2007 – det vil si etter at NRK har publisert sin reportasje. En reportasje som også vakte oppsikt i Somaliland. Man trenger antakelig verken være forsker eller ha bestått grunnkurs i samfunnsvitenskapelige metoder for å skjønne at det er særdeles vanskelig å avdekke svært sensitiv problematikk to ganger på rad med noen ukers mellomrom, skriver hun videre.

Les også: Kjønnslemlestelse og troverdighet

NRK publiserer hele intervjuet
NRK bryter god presseskikk for å forsvare tallene i dokumentaren. I følge Vær-varsom-plakaten skal pressen ikke utlevere upublisert materiale. Likevel har NRK publisert oversatt versjon av hele intervjuet med 10 omskjærere i Somalia.

– Grunnen til at NRK alikevel velger å gjøre dette, er fordi NRKs avsløringer vakte stor oppsikt, heter det i følge NRK.

De 10 omskjærerne var ikke tilfeldig utvalgt, innrømmer journalist Tormod Strand som laget dokumentaren.

– NRKs metode var via medhjelpere å reise rundt i Hargeisa-området, for å samle omskjærere som hadde erfaring med å omskjære norsk-somaliske jenter. Vi fant 10, skriver han.

Like etter at dokumentaren ble vist ble det satt i gang strakstiltak mot omskjæring. En døgnåpen krisetelefon, informasjonskampanje på Gardermoen og sommeråpne helsestasjoner var blant strakstiltakene.

Ny kartlegging
Barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem (Ap) har satt i gang en kartlegging av kjønnslemlestelse blant jenter i Norge. Kartleggingen skal gjøres av Institutt for samfunnsforskning ved Universitetet i Oslo.

Undersøkelsen skal omfatte både antatt omfang av omskjæring blant kvinner, om relevante yrkesgrupper følger sin lovpålagte avvergelsesplikt og gode forebyggende tiltak. Rapporten fra dette prosjektet skal foreligge ved utgangen av april neste år.

– Når denne rapporten foreligger, vil regjeringen ta stilling til om obligatoriske kliniske underlivsundersøkelser av jenter skal innføres, sier statsråd Bekkemellem til NTB.

Bekkemellem foreslår en samlet økning på 88 millioner kroner til kampen mot kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Av denne økningen er det foreslått 18 millioner til tiltak mot kjønnslemlestelse og 70 millioner mot tvangsekteskap.

Underlivssjekk må vente
Først i mai neste år avgjør Bekkemellem om det skal innføres obligatorisk underlivssjekk av jenter. Det vil si atter at kartleggingen er ferdig.

– En årlig helseundersøkelse av alle barn vil bidra til å avdekke flere overgrep enn omskjæring, sier likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås til Dagsavisen.

Gangås tror at det vil være nødvendig med andre tiltak for å avverge omskjæringer og for å kunne få straffet dem som bidrar til slike overgrep.