Flere jobber i utenlandske foretak

0Shares

Utenlandske aktører får økte markedsandeler og et stadig større grep om norsk næringsliv, skal vi tro de seneste SSB-statistikkene. Foretak kontrollert fra utlandet har bidratt med over en fjerdedel av verdiskapningen i Norge (tall fra 2004), og én av fem sysselsatte har jobbet i et utenlandskontrollert bedrift.

Ifølge FATS, Foreign Affiliates Statistics, kan et firma regnes som “utenlandsk” når mer enn 50% av aksjekapitalen eies av et ikke-norskregistrert foretak eller annen økonomisk enhet.

Høyere lønn
Høyest forekomst av utenlandske aktører finner vi i olje- og gass, industrien og varehandelssektoren. Gjennomsnittlig lønnskostnad per sysselsatt var høyere for de utenlandskontrollerte foretakene enn for næringslivet generelt. I 2004 var lønnen for en sysselsatt i disse foretakene gjennomsnittlig på 444 000 kroner, mens snittet for hele næringslivet var på 341 000.

Sverige var det største eierlandet når en måler ut fra antall foretak og antall sysselsatte, henholdsvis på 33 og 24 prosent. Også land som USA og Frankrike havner høyt på listen.

Olje og fisk i bytte for korn og frukt

Finn Øystein Bergh, redaksjonssjef i avisen Kapital, sier til Utrop at denne internasjonaliseringsprosessen går begge veier.

– Her har vi enda et eksempel på hvordan forretningsverdenen har blitt innvevd. At stadig flere utenlandske firmaer etablerer seg i norsk næringsliv er et speilbilde av dagens situasjon som er preget av globaliseringen. Samtidig som dette hender her hjemme får også norske firmaer en stadig større eierandel i utlandet. Gjennom oljenæringen har vi et stadig økende eierandel, blant annet i land som Angola, sier han.

Har du et anslag på norske firmaers samlede eierverdi?

– Her på stående for er det helt umulig å regne ut en fornuftig sum. Vi må jo f. eks også ta med oljefondsverdiene i beregningen, avrundet han.