- Forskningsrådets formidlingspris til rasismeforsker - 02.12.2024
- Innvandrervelgernes statsministerkandidat - 01.12.2024
- – Nødvendig med mangfold for et rettferdig samfunn - 30.11.2024
Hun var en av mange sterke innledere i en debatt om integrering og rasismebegrepet avholdt på Batteriet i Oslo sentrum nylig. Flere innvandrerrepresentanter, med til dels ganske forskjellige meninger, fortalte først om sine felles erfaringer og møte med utestengelse, rasistiske holdninger og diskriminering i det norske samfunnet. Så ble det hele sammenfattet av et ekspertpanel, bestående av fagfolk og politikere.
Innvandrerrådsmedlem Domenico Trivillino kom fra Italia i 1974, til et Norge og en verden som var ganske annerledes fra vår globaliserte virkelighet. Å være italiener dengang var like eksotisk som å være somalier i dag, sa han. Som sør-europeer måtte han ofte høre smakløse vitser og antydninger om alt fra mafia til hvor mange blonde blåøyde norske jenter han skulle ha nedlagt. Spesielt en episode gjorde sterkt inntrykk, hvor han og en brasiliansk studentkompis havnet på et sent nachspiel hos en ung kvinne på Bygdøy Allé. Tidlig på morgenen kom kvinnens foreldre til leiligheten og på nærmest hånlig vis bladde faren opp en femtilapp til taxi.
– Han sa klart fra at det ikke sømmet seg å ha en “sånn mørk utlending i huset”. Jeg ble naturligvis nok fornærmet, tok ikke imot pengene og gikk i stedet hele veien til Sogn studentby, hvor jeg bodde, sa han stolt.
Ønsker ikke merkelapper: Safia Abdi. Foto: Claudio Castello
Inkludering kontra individualisme
Norsk-somaliske Safia Abdi mente hele innvandrerbegrepet må revurderes. Ingen i hele verden vandrer og reiser mer enn nordmenn, var et av hennes argumenter.
– Jeg er ikke lenger en innvandrer, jeg er ferdigvandret, her for å bli og har innsett at Norge kommer til å bli et hjem for meg, mine barn og barnebarn. Vi må lære av hverandre og skjønne at verden er ikke bare for nordmenn eller bare for somaliere.
Hun er lei av å alltid måtte svare på hvor hun kommer fra og bekrefte en “annerledeshet”.
– Snakk heller om ulike norske kulturer fremfor å fokusere så veldig mye på minoritet og majoritet, understreket hun.
Her var Trivillino imidlertig uenig:
– Vi kan ikke nekte og se bort fra våre forskjeller, både i forhold til nordmenn og blant oss ikke-norske. Vi er først og fremst individer med ulike forutsetninger for hvordan vi skal klare oss i livet. Rasisme er en båssetting som ikke tar hensyn til dette.
Fikk femtilapp og beskjed om å pelle seg vekk: Domenico Trivillino Foto: Claudio Castello.
Harde tak i en til tider ganske følelsesladet diskusjon, hvor standpunktene også blant innvandrerne florerte (foto: Claudio Castello).
Skirbekk: Normalt, naturlig og menneskelig å skjelne mellom folk.
Vil være politisk ukorrekt
Sosiolog Sigurd Skirbekk er kjent for å være en ganske kritisk stemme i innvandringsdebatten og var heller ikke denne anledningen noe unntak. Han brukte en historisk analogi med USA som eksempel, hvor alle nykommere på et eller annet tidspunkt måtte bestå en lojalitetsprøve som beviste en gang for alle at de var en del av storsamfunnet.
– For New Yorks italiensk-amerikanere handlet det om å ta et tak mot sine egne landsmenns kriminelle miljøer, og for tysk-amerikanerne var det å måtte kjempe mot sine besteforeldres hjemland under første verdenskrig. Jeg savner en slik lakmustest her i Norge, og mener vi er for naive når det gjelder å kreve av innvandrermiljøene.
Skirbekk levner ingen tvil om at han ønsker å være en alternativ stemme i forhold til den politiske korrektheten han mener hersker i debatten, og sier seg selv som tilhenger av en innsnevret rasismebegrep
– Vi må slutte å tro på at alle er like. Folk reagerer naturlig med å skjelne på noe som er uvant, nytt eller fremmed. Å skjelne på folk er å gjøre forskjell på en naturlig og ikke-negativ måte, poengterte han.