Minoritetsforeldre trenger hjelp

Oppdragelseskultur og hensyn til egne miljøer sees på som hovedårsaker til barnevernssaker som gjelder flerkulturelle familier. Forsker ved Institutt for Samfunnsforskning (ISF), Anja Bredal, mener foreldrene føler de har få alternativer til tradisjonell autoritet.

Rapporten «Barneverntjenestens håndtering av saker med vold og seksuelle overgrep» forklarer minoritetsforeldrenes bruk av vold i oppdragelsen med at de har vokst opp i en kultur med andre oppdragelsesmetoder, og derfor passer ikke deres foreldreferdigheter inn i Norge. Foreldrene mangler kunnskap om hva som forventes for å gi barn god nok omsorg her.

Det fremgår klart at volden blir brukt for å sørge for grensesetting. Saksbehandlerne har derfor tillit til at minoritetsforeldrene vil kunne endre seg ved hjelp av råd og veiledning.

Mødre får fars makt

I de saker hvor far har hatt rollen som den som bruker vold forklares det ut fra en patriarkalsk struktur hvor mannen har behov for å ha kontroll over familien sin. Både gutter og jenter utsettes for sterk kontroll, og særlig jenter.

I flere av sakene hvor tenårsjenter med innvandrerbakgrunn er blitt utsatt for vold og trusler har mødrene hatt en aktiv rolle. Ved ektemannens bortgang eller separasjon overtar mødrene husets maktposisjon i kraft av å rykke opp fra «nestkommanderende» til « «oberstkommanderende ».

Ære og respekt viktigst

I flere innvandrermiljøer er respekt overfor foreldrene alfa og omega. Ungdommer som med utagerende oppførsel – for eksempel festing – føler at de har ødelagt familiens omdømme godtar derfor ofte en hard straff uten å mukke.

En av sakene i rapporten handler om en ung jente som er blitt utsatt for grov fysisk vold fra faren. Jenten forteller om kontrollbehov ikke bare fra foreldrenes side, men fra storfamilien og hele det etniske miljøet som støtter faren. Hans voldelige handlemønster blir sett på som legitimt. Gjennom å straffe datteren gjenvinner han tapt respekt.

Fokus på foreldrene

Anja Bredal, som er forsker ved Institutt for samfunnsforskning, sier hun kjenner til rapporten, men at man ikke kan si noe generelt om tendenser mot bakgrunn av rapporten.

– Det handler om foreldre som ikke ser noen annen utvei enn å bruke «vold»for å hevde sin autoritet overfor barn og ungdom siden de ikke føler at de har andre alternativer å falle tilbake på.

– Kan en opplysningskampanje hjelpe foreldre fra andre kulturer som bor i Norge å revurdere sine oppdragelsesmetoder?

– Det er viktig å tenke på potensialet som ligger i foreldrene. Jeg tror mange vil ha et ønske om å slutte å bruke «vold», eller bedre sagt fysisk straff, i barneoppdragelsen. Her må barnevern og andre instanser være innstilte på å gi riktig hjelp og veiledning, sier Bredal.