Innvandring bra for nasjonale minoriteter

Undertrykte grupper i Norge ble avlastet som mobbegrupper da pakistanere og andre fra eksotiske land begynte å komme til landet.

I dag er Norge et foregangsland når det gjelder å skape gode kår for dem som krever status som urfolk. Det var konklusjonen en kunne trekke etter en rekke foredrag av ulike forskere på Mangfoldseminaret på Stiklestad, skriver Trønder-Avisa.

Taterne

Eilert Sundt var den første som beskrev taterne som en etnisk minoritet. Men fram gjennom åra var det en minoritet som hadde en livsførsel som bondebefolkningen hadde vansker med å akseptere. Taternes historie er en skamplett for det norske folk. Tvangstiltak ble satt i verk for å få barna på skole, og minst femten hundre barn ble tatt fra foreldrene i vår tid.
I nyere tid har reise- og handelslysten stilnet, taterne er mindre synlige i samfunnsbildet, og folk flest har et mer avslappet forhold til en tidligere utstøtt gruppe.

Samer og skogfinner

Professor Einar Niemi fra Universitet i Tromsø hadde sett på samers og finners historie. Skogfinner og kvæner ble sett på som finlendere og fremmede, sjøl om det var flere hundre år siden deres forfedre kom til landet. Når det gjaldt samene, hadde de hatt en meget positiv utvikling i vår tid. – segresjon har lange røtter, og begrepet «same» er fortsatt sterkt knyttet til reindrift, sjøl om det er de færreste av samene som lever av rein i dag.

Alta-demonstrasjonene skapte en milepæl for samene i Norge. De skapte en politisk bevissthet i store deler av det norske folk, og nordmenn har siden hatt dårlig samvittighet overfor samene. Det har skapt en politisk velvilje på regjeringshold. Og samenes rettigheter er nedfelt i ILO-konvensjonen.