Eldre innvandrere mer positive til offentlig omsorg

Innvandrere Sri Lanka er mer positiv til offentlig omsorg enn pakistanske, viser ny undersøkelse.
Norske kommuner vil i årene som kommer oppleve økt etterspørsel etter pleie- og omsorgtjenester fra eldre med innvandrerbakgrunn. En av grunnene til dette er at eldre innvandrere har fått en mer positiv holdning til offentlige omsorg, viser en ny rapport fra NOVA.
0Shares

Norsk eldreomsorg står overfor store utfordringer i årene som kommer.
Dette skyldes ikke alene økningen i andelen eldre, men også det faktum
at den må tilpasse seg en voksende andel brukere med
innvandrerbakgrunn. En rekke undersøkelser de senere årene viser at
eldre innvandrere så langt i liten grad benytter seg av offentlige
helsetjenester. Dette er et bilde som er i ferd med å endre seg.
 
Forklaringen skyldes ifølge Trude Brita Nergård, forfatter av rapporten, tre forhold:

* Økning i andelen eldre med innvandrerbakgrunn, og at mange av disse har helseproblemer allerede i tidlig alderdom
* Endringer i de aktuelle gruppenes holdning til å motta offentlige pleie- og omsorgstjenester
* At tjenestene forandrer seg og blir mer populære

I undersøkelsen som den aktuelle rapporten bygger på er personer fra
tre ikke-vestlige innvandrergrupper (Vietnam, Sri Lanka og Pakistan)
intervjuet om deres forventninger til alderdommen.
 
Likheter og forskjeller mellom de tre gruppene
Rapporten viser det er mange likhetstrekk mellom gruppene. Det gjelder
helsesituasjon og tilknytning til arbeidslivet, familienettverk og
kontakten mellom den eldre og den yngre generasjonen, samt de unges
motivasjon og vilje til å ta seg av sine aldrende foreldre.
 
– Men resultatene tyder på at det er forskjeller i gruppenes
innstilling og preferanser for omsorgshjelp. Forskjellene er ikke
veldig markerte. Det dreier seg snarere om tendenser til ulikhet, heter
det i følge undersøkelsen.

I følge Nergård går skillet går mellom de som foretrekker hjelp utenom
familien og de som mener omsorg fra pårørende (i praksis barna) er det
beste, også i situasjoner som krever pleie og kontinuerlig tilsyn.
Informantene fra Sri Lanka dominerer den første kategorien,
intervjupersonene fra Pakistan preger den andre, mens de fra Vietnam
synes å plassere seg i en mellomstilling, i følge Nergård.
 
Det er også forskjeller mellom menn og kvinner. De unge kvinnene har
tilsynelatende en mer nøktern holdning til spørsmålet om
institusjonsplass for foreldre som på grunn av helseproblemer ikke
klarer seg selv, enn mennene.
 
-Kommunene står overfor flere utfordringer. Den ene er selvsagt å dekke
den økte etterspørselen etter tjenester. En annen utfordring er  å
finne ordninger som støtter opp under familiens motivasjon og evne til
å yte omsorg Blant mange i  den unge generasjonen er denne motivasjonen
sterk, men kommunene kan likevel ikke  ta for gitt at alle familier har
samme interesse og ressurser til å delta, sier Nergård.