Skiftet navn for å få jobb

Norsk-pakistaneren Patrick Andresen måtte skifte til et norskklingende navn for å komme på jobbintervju og få jobb.
Foto: Claudio Castello
Norsk-pakistanske Patrick var lei av å få stadig avslag på jobbsøknadene. Han endret navnet sitt for å gjøre noe med det.
0Shares

For tre år siden het han Atiqur Rahman, men så skiftet han navnet til det “helnorske” Patrick Andresen.

– Jøbbsøking og følelsen av diskriminering var helt avgjørende for meg. 90 prosent av henvendelsene sendt med mitt gamle navn fikk jeg ikke engang svar på. Jeg mener at det å ha et utenlandskklingende navn helt klart påvirket mine jobbsøkerprosesser på en negativ måte.

“Ikke godt nok kvalifisert”

Patrick har flere års utdannelse, med bachelor i markedsledelse og prosjektledelse, og ti års erfaring i logistikkbransjen. Likevel fikk han høre at han ikke var kvalifisert nok de få gangene det kom svar fra potensielle arbeidsgivere.

– Men jeg kunne ofte se at etnisk norske med mindre kvalifikasjoner enn meg fikk de samme stillingene som jeg søkte på.

Selv er Patrick født i Oslo, og vokst opp på Grønland. Som tenåring gikk han til en lokal dagligvarebutikk for å spørre om de trengte hjelp.

– Jeg fikk høre av en annen norsk-pakistaner som jobbet i butikken at sjefen “ikke likte utlendinger”. Senere ble denne butikksjefen sparket, og jeg fikk jobb. Dette var min første erfaring med jobbsøkerdiskriminering. Siden jeg var guttunge tenkte jeg ikke så mye på det, men trodde det handlet bare om at butikksjefen oppførte seg tullete.

Familien uvitende

Overfor Utrop forteller norsk-pakistaneren at hverken de nærmeste vennene eller familien var klar over navneskiftet. Likevel gjorde dette utslag nesten med en gang.

– Før jeg fikk jobben min som jeg har nå, som NAV-konsulent, kom jeg opp i 14 jobbintervjuer. Jeg ble behandlet godt, men merket at enkelte fikk litt bakoverveis når de først møtte meg. Jeg ser jo ikke helt ut som en “Patrick”, sier han med litt galgenhumor.

– Hovedutfordringen handlet da ikke først og fremst om hvem jeg var og min bakgrunn, men om jeg som kandidat kunne skille meg ut på en positiv måte, og vise at jeg var bedre enn de andre søkerne.

– Navneskifte et trist steg

Patrick jobber nå på NAV, etter å ha slitt flere år i arbeidsledighet. Han mener det er særlig innvandrernavn med muslimsk bakgrunn som får det tøft.

– Noe kan selvsagt ha å gjøre med hvordan innvandrere, og særlig de muslimsk bakgrunn, omtales. Jeg tror ikke at de aller fleste arbeidsgivere har negative holdninger til innvandrere, men tenker at man ofte styres av en tankegang som går konfliktminimisering på arbeidsplassen. Sjefer vil ha folk som er mest lik dem selv fordi det vil skape minst mulig kulturkonflikter. Men det går igjen utover folk som meg, og mange andre som vil bidra til det norske samfunnet.

– Jeg ser på jobb som jobb, og unngår bevisst å ta opp temaer som religion og politikk i en jobbsituasjon.

Nødt til å ha jobb

Navnskiftet ser Patrick som et trist og drastisk steg å ta, men det kom til et punkt hvor han måtte ha jobb.

– I kulturen hvor jeg er vokst opp er “mannen i huset” den som skal være hovedforsørger. Lediggang går på selvtilliten løs. Jeg vet om flere som får psykiske problemer fordi de ikke får seg jobb. Jeg har en familie å forsørge og var nødt til å gjøre det jeg gjorde for å kunne få det til.

Han mener “navneskiftere” er et undersnakket tema, og mer vanlig enn folk tror.

– Jeg kjenner til flere som har gjort det, blant annet en med somalisk bakgrunn. Han var ikke i nærheten av jobbintervjuer, men etter navneskifte fikk han jobb. Han skiftet til et erkenorsk navn, bare for understreke hele poenget rundt søknadsdiskriminering. Vi som har annen bakgrunn, og særlig bakgrunn fra muslimske land, må ofte motbevise fordommer i både jobb- og andre situasjoner, samtidig som vi og må bevise at vi er godt integrerte i storsamfunnet.

FAKTA

Å ha utenlandskklingende navn reduserte sannsynligheten for å bli kalt inn til jobbintervju med omlag 25 prosent, viste en undersøkelse gjort av Arnfinn H. Midtbøen ved Institutt for samfunnsforskning og Jon Rogstad ved Fafo i 2012. Forskerne gjennomførte undersøkelsen  ved å sende ut 1800 fiktive jobbsøknader til reelle jobbutlysninger.

En annen studie fra The Choice Lab fem år senere fremhevet statistisk diskriminering som grunn for forskjellsbehandling i arbeidslivet. Her går diskrimineringen på gruppetilhørighet fremfor individfokus. Ulike stereotypiske holdninger til grupper i befolkningen brukes til å fylle inn for manglende kunnskap, og arbeidsgivere favoriserer søkere fra en gruppe.

I vår gikk regjeringen inn for å prøve anonymiserte jobbsøknader i flere statlige etater. Etatene som blir med, skal anonymisere søknadene på alle stillinger i et og et halvt år. Forsøksprosjektes ledes an av kommunal- og moderniseringsdepartementet. I tillegg skal hvert av de 14 andre departementene peke ut én undernordnet etat med minst 200 ansatte som skal være med på det samme forsøksprosjektet.